ebøkene ‘..men noen kom fra det’ og ‘Du skal leve’ av Erling Bauck

Image

I april 1942 ble attenåringen Erling Bauck arrestert fordi politiet ikke kunne finne hans far.  Fangekortet gir bilde av situasjonen.

Fangekort Erling Bauck

Tre år senere kom han ut av fangenskap med hvite busser til Sverige, og her ble boken …men noen kom fra det skrevet og utgitt senere samme år.  Teksten er ikke grundig bearbeidet, boka er en umiddelbar rapport fra tre år i fengsel og i konsentrasjonsleire; dette gjør den spesiell.

 

Men noen kom fra det

Denne eboka inneholder originalens tekst og illustrasjoner.  I tillegg er også alle bevarte brev som ble sendt hjem, lagt inn; disse demonstrerer hvordan sensuren styrte hva man kunne skrive om.

 

Hans far var kaptein og aktiv i motstandsbevegelsen, dette var årsak til at han var ettersøkt.   Etter at han var reist til Sverige, Erling fengslet og huset konfiskert, signerte Quisling kapteinens avskjedbrev og sendte det.  Brevet kom frem og scan er tatt inn her, original er, sammen med øvrige dokumenter, deponert i Hjemmefrontmuseet.

 

Auschwitz

I 1979 var Du skal leve ferdig, her har han bearbeidet og beskrevet erfaringene på en måte som gjorde boka til bestselger. Denne eboken inneholder papirbokens tekst, uendret.  Omslagsbildet er fra hans tur til Auschwitz i anledning av femtiårsjubileet for frigivelse av leiren i 1945, her fotografert sammen med sin sønnesønn Håvar.

 

 

Store arkeologiske funnsteder fra flere kulturer i Tanger

Markante arkeologiske steder finnes vanligvis på UNESCOs verdensarvsliste. Tanger i Marokko har steder på lista, men det mest mystiske og europeiske er lite utgravd og ikke innmeldt hos FN-organet.

Mzora er et megalittmonument. Det har en steinring med radius på 28 m og er synlig på satelittbilder i Google Earth. Steinringen består i dag av 168 stående og 7 liggende steiner, de fleste er vel en meter høye, men den største rager 8 meter over bakken. Stedet var gjenstand for utgravninger i 1936 og i 1970, men datering er fortsatt ikke gjennomført. Mzora er omtalt av romere for 2000 år siden, men man kan også lese en del ut fra konstruksjonen:
1 Oppmåling viser at man har benyttet lengdeenheten kalt Megalithic Yard (MY) på 836 mm til å lage byggverket. Den samme måleenheten ble brukt i arbeidet med Stonehenge og andre i Storbritannia, Irland, Frankrike – datert til for rundt 3800 år siden.
2 Steinene i ringen har tilpasset bredde, og en del stener gir retning til astronomiske fenomener, slik de også gjør i slike steinringer andre steder.

Disse to momentene tilsier at Mzora har samme alder som andre tilsvarende, og at den ble laget av medlemmer av samme kultur. I denne kulturen delte man tydeligvis denne måleenheten og vektlegging av astrologiske fenomener, noe som vises i mange av deres konstruksjoner i Frankrike, Storbritannia og Irland. Se artikkel i The Heritage Journal om Mzora .

Stedet kan nås med dagstur fra Andalusia, det går hurtig ferge fra Tarifa til Tanger, og det er gode veier i Marokko, men det kan være vanskelig å finne. Det er ingen veiskilt som peker mot stedet, og det står intet skilt som viser at målet er nådd. Man kan kjøre N1 fra Assilah mot Larach. Etter 15 km kommer man til rundkjøring, og her tar man tredje utkjørsel og kjører 3,7 km til bensinstasjon.  Her går det en vei til venstre som leder inn mot Mzora. Men nå er det lurt å spørre lokale, fransk går fint. Det er flere guider som selger hjelp og veivisning for en rimelig penge.

Inne ved Mzora kom en vennlig vakt med 10-12 ark med gamle beskrivelser på arabisk, fransk og spansk(!) Så det er tilrådelig å lese seg opp på forhånd hvis språkkunnskapene er litt mindre enn olympiske.

Mzora «Henge» er et fantasieggende skue, og det avstedkommer til dels ville og fantasifulle teorier å vandre omkring blant disse «meldingene» fra forhistorisk tid og og fundere over utbredelsen av kulturen som hadde etterlatt dem.

Videre mot Larach kommer man til Lixus etter et par mil. Her anla fønikerne en havneby for ca 2800 år siden, den ble etter hvert knyttet til Kartago og senere til Roma. Mot slutten av romertiden ble det bygget katedral og i tidlig muslimsk tid moske.  Det er ikke utenkelig at vikingeskip la til kai i Lixus i dens siste tid. Det er fin beskrivelse av byggverk som kan ses ved besøk der nå: Beskrivelse av Lixus.
Lixus er registrert som verdensarv, og hvert år foregår det utgravninger i byen som levde der i over to tusen år.

Havet har steget, og for rundt tusen år siden flyttet befolkningen over til andre siden av elva og bygde byen Larach.

The Andalucian “Torres” – towers with a tale of a dramatic past.

Featured

The Andalucian coast has attracted foreigners for at least three thousand years. The earliest “expats” we have documented so far, would be the Phoenecians, eighth century B. They were succeeded by conquerors from Carthage, Greece, Rome. Later Visigoths and Arabs ruled for a period of one thousand years before Spaniards of today took over by the end of the fifteenth century (A.D).

The Spanish Reconquista had been going on for seven hundred years, and the Moslem rulers had been building coastal towers to watch and protect themselves from invasions by Spaniards and crusaders. After the Reconquista was completed in 1498, the Spanish rulers decided to create a Catholic state, and those who refused baptism, were expelled from the country. Consequently, between 1480 and 1610, many hundred thousand (maybe one million) Moslems and Jews were shipped to Morocco, Algeria and Tunisia; it was a considerable part of the population, as that of Andalucia has been estimated to 1,5 million by 1500, and that of Spain to seven million.

The “political refugees had to leave houses and properties; these, of course, were given to baptized citizens. The emigrated population was angry and wanted revenge. They felt they had a right to reclaim their old property, and many organized hostile returns. The Spanish rulers called them “pirates” and encouraged each village to organize protection against them. The conspicuous watch-towers that dotted the coast-line, became an important part of the defense. The majority of them still exist; they are not very impressive buildings, rather primitive constructions, but they come in overwhelming quantities and are surprising density; ou easily walk between them in some few minutes. They tower some fifteen meters up from the hilltops. It certainly must have taken a lot of resources to build them and to keep them working.

Of course the construction of the new mono-religious state necessarily generated plenty of enemies and tremendous defense expenses.