En historisk gåte

Fønikerne var tema i vår historieopplæring, de var et sjøfarende handelsfolk i Middelhavet, lærte vi.  De hadde hjembaser i noen byer i Libanon, den nesten 5000 år gamle byen Tyr eller Tyros på dagens Libanons sørlige kyst var sentral.  De var en av de semittisk eller arabisk stammene som holdt til helt øst i Middelhavet, de er språklig nært beslektet med israelittene, både hebraisk og fønikisk tilhører gruppen nord-vest-semittiske språk.  Religionene i området var også beslektet, arkeologene finner graver etter ofringer av førstefødte, som omtalt i det Gamle Testamentet, også hos fønikerne i Kartago, i Almunecar.  Fønikernes særegenheter var skipsfart og handel, de transportert sedertre til Egypt, de hentet sølv fra Spania og purpursneglen murex helt fra Essaoira i Marokko. De etablerte handelsposter så langt sør som i Ghana, de seilte sine 20 meter lange skip rundt Afrika og hadde kolonier langs kysten av Libya, Tunisia, Algeri. Marokko, på Malta, på Sicilia, Sardinia og i Spania.  Hjemme lå de stadig i strid med naboen Israel.

Forholdet mellom nabostatene er beskrevet i det Gamle Testamentet i Ezekiel kap 26 (se http://www.bibel.no/Nettbibelen/).  Dette er en lettlest utgave, originalen ble skrevet mellom 592 og 570 før vår tidsregning, og da uten mellomrom mellom ordene og uten punktum og komma; slike ble satt inn da teksten var rundt tusen år gammel. Ingen kan vite om forfatteren ville sagt seg enig i justeringene som ble gjennomført. Men bildet som teksten formidler, synes å være i tråd med det man får ut av andre samtidige tekster.

Tekster og arkeologiske funn understøtter at fønikerne ble lei av naboskapet, og svært mange flyttet, noen til de etablerte handelsbyene og et stort antall slo seg ned på den 200 km lange strekningen mellom Malaga og Almeria i Andalusia.  Malaga skal ha navn etter en fønikisk gudinne for sjøfart, derfra og østover graves det ut fønikiske bosetninger, gravsteder, ruiner etter fiskmatfabrikker tett i tett. Dateringene er klare, stedene ble etablert for 2800 år siden, og de vokste kjapt.

Et av stedene fra denne tiden, Almunecar, viser seg å ha funn fra en rik fønikisk bosetning ved navn Sexi.  Gravstedet Puente de Noy er gravd ut de siste tiårene, her er det spesielt funnet flere 60 cm høye krukker i alabast og marmor som ble laget i Egypt minst 700 år før bosettingen her ble anlagt.  Krukkene har hieroglyfer som viser at de hadde tilhørt  farao Apepi (rundt 1550 før vår tid), de kan ha vært gaver fra faraoen til ledere i Tyros, eller de kan ha vært røvet fra hans grav.

IMG_20130322_095833DSCF1123

Fønikerne i Tyros var viktige leverandører av sedertre til Egypt, og handelsrelasjonene ble inngått på høyeste nivå og beseglet med dyre gaver.  Krukkene kan altså ha vært blant slike gaver fra farao i Egypt til en konge av Tyr minst 750 år før bosettingen i Sexi ble realisert, etterkommere eller andre eiere har så tatt dem med ved flytting til Sexi.  En annen mulighet er at gravplyndrere har hentet dem fra faraoens grav og solgt dem til fønikerne.  Det riktige svaret har vi ikke, men nå står de i museet i Almunecar.

Overgang til digital radio og TV.

Featured

Radio og TV på vei fra analog til digital

Bakgrunn

Utviklingen av og rundt nettlesere de to siste dekadene demonstrerer  hvordan tidligere adskilte informasjonskilder, som radio, TV, aviser, Internet, har blitt infiltrert i hverandre: de konvergerer . Radio, TV, aviser og tidsskrifter var tidligere adskilte produkter med spesialiserte utgivere.  Vi har etter hvert sett at aviser tilbyr video, vi ser at kringkastere tilbyr tekstlig informasjon på nettsteder.  IKT blir en felles teknologisk plattform, og det som tidligere var adskilte forretningsområder, trekker sammen.

Samferdselsdepartementet fikk i 1996 ferdigstilt NOU 1999:26 Konvergens; den beskriver tekniske, økonomiske, organisatoriske og juridiske sider ved prosessen der datatjenester, radio og TV samles fremover mot rundt 2020.

I dag er vi kommet et stykke på vei, og vi ser vel at nettopp nettleserteknologien bidrar til at vi får informasjon fra mange kilder til en felles visningsskjerm.  Smart-TV og smarttelefon er produkter med stor og økende utbredelse.  Begge utnytter både offentlig regulert infrastruktur og det mer markesstyrte Internet; tidligere var kringkastings- og telenett offentlige institutsjoner underlagt Samferdselsdepartementet, og innholdet, særlig for bilder og lyd, regulert av Kulturdepartementet.  Dagens teknologi åpner for mange flere kilder og fjerner begrensningene som ligger i landegrenser og avstand; de to departementenes reguleringsmuligheter og oppgaver utfordres.

Kringkasting

Radiobølger sprer sendingene fra produsent til mottaker, dette gjelder både analoge og digitale signaler. Tidlig i forrige århundre var det kortbølge, mellombølge og langbølge som ble brukt, disse er stort sett borte fra markedet for vanlig radio i dag. FM tok over på femtitallet, men også denne brukes til spredning av analoge signaler, tilsvarende for analog TV.

Standard for digitale sendinger med DAB ble utviklet på åttitallet, og i flere land ble dette da ansett som løsningen for fremtidens radio, og det ble lagt planer for overgang fra analoge med FM til digitale med DAB.  NRK følger slike planer, og DAB-signaler vil gi god dekning med høy kvalitet der man kan ta imot stasjonens sendinger. Den opprinnelige DAB gir ingen nye tjenester, det ble en standard for digitale radiosignaler som kunne sendes fra kilde til mottaker. Både radiostasjoner og lyttere må bytte ut FM-utstyret med nytt for å benytte DAB, uten at mottakerne merker særlig forskjell før etterfølgende DAB+ eller DMB benyttes; disse vil, i tillegg til lyd, også håndtere tekst og bilder for mottakere i sendernes dekningsområde.  De krever da at mottakers utstyr kan utnytte disse tjenestene, i praksis betyr det at radioen bør ha skjerm for visning av tekst og bilder.

Radio og TV på nett

De digitale sendingene sendes imidlertid også på nett, de kan dermed tas imot uten at man har dekning fra sender.  Dette gjør sendinger globalt tilgjengelige for lyttere med datautstyr og nettilknytning; også NRK sprer i dag sine sendinger denne veien.  Med radio på Internet opplever lytterne forskjell: De kan selv velge når de vil lytte til sendinger med podcast, og de kan lytte til stasjoner fra alle land, som til NRK over hele verden, og de kan hente utdypende informasjon som det vises til i sendingene.  Med radio på nett får man toveis kommunikasjon rundt sendingene; mottaker kan i dag styre når han vil lytte og hente bilder, film eller tekst – her kan lytter etter hvert selv bestemme om tekster skal presenteres på nynorsk, bokmål eller andre språk. Digital radio på nett skaper aktiv og styrende lytter.

Det samme gjelder, teknisk sett, for TV, som kan leveres på Internet når seer vil og med dennes styring over mottakstid og tekstspråk.  Her vil man erfare at radio og TV er underlagt forskjellige lovgivninger, som må konvergere i tiden som kommer. Radiosignaler får krysse landegrenser, mens TV fra mange sendere ikke får hentes til utlandet. Sendinger fra NRK, TV2, VGTV er dels blokkert for mottak i utlandet, dette begrunnes med begrensede lisensrettigheter. NRK lar imidlertid sine seere få tilgang til opptakene i ettertid, ofte sekunder etter at den direkte sendingen er startet.

Alle nasjonale sendinger kan imidlertid enkelt nås ved å benytte VPN- eller proxytjeneste basert i Norge fra nettsteder som overplay.net, tviutlandet.com, hidemyass.com.  Slike tjenester gir mottaker et kontaktpunkt i landet til TV-stasjonen, signalene hentes ditt og videreformidles til tjenestekjøper. Tjenestene koster typisk rundt NOK 50 per måned, de er fullt lovlige og fungerer.  Det underlige er jo at ikke TV-selskapene selv selger denne tilgangen, men lar en tredjepart levere og få hele inntekten.  I tiden som kommer, vil vi se at juridiske reguleringer tilpasses det konvergerte området.

DAB-nett

Digitalradio Norge er i ferd med å bygge ut DAB-nett som skal erstatte det gamle FM-nettet.  bekymrede røster peker da på lokale radiostasjoner som ikke vil ha råd til å oppgradere til DAB.  hvorfor skulle de det?  De kan gå rett til nettradio, som koster mindre, og gir tilgang til lyttere over hele verden.

Grensen mellom radio og TV viskes ut

Riksdekkende norske radiostasjoner betjener også nettradiomarkedet med løpende sendinger, nettsider og med podcast, og de henviser stadig til utdypende informasjon på sitt nettsted.  Men NRK promoterer DAB, deler ut DAB-radioer og forteller jevnlig om utbyggingen av dekning, men ikke om videreutviklingen av DAB.  Det er en kjensgjerning at man kan høre, lese og se NRK på nettet, men informasjon til valg av godt og egnet utstyr til dette får man ikke fra denne eller andre kanaler.  De fleste har funnet ut at PC eller nettbrett fungerer bra til mottak av nettsendingene gjennom kabel, gjerne med WiFi, eller på mobilnett.

Det finnes mange produkter for forbrukere her, og i de kommende årene vil radiomottakere endre utseende og tilpasses et voksende tjenestespekter.  En radiomottaker kan hente signalene gjennom Internet eller fra en sender, eller fra begge.

DAB+ og DMB er mer avanserte enn gamle DAB ved at de kan ha både tekst og bilder i tillegg til lyd.  Overgangen til ny DAB pågår nå, og rene DAB-radioer vil nok oppleves som utdatert i nær fremtid, dette bør operatørene informere om.  Produsentene må fortelle brukerne at de med en moderne digital radio kan ta inn tekst og bilde, at de kan ta inn sendinger når de vil, at tekster på norsk kan vises på bokmål eller nynorsk etter ønske

Oppdatert DAB og nettradio tilsier at en radiomottaker bør ha mottaker for ny versjon av DAB.  Videre må den kunne tilknyttes nett med WiFi eller kabel og den må ha en skjerm som kan vise aktuell tekst, bilder og film, i tillegg til å gjengi lyd.

Utviklingen peker mot nettbrett med apper, som er et utmerket alternative, og som finnes i hopetall.  Noen apper vil være knyttet til en stasjon, som NRK, og ha tilbud bare fra denne. De generelle lar brukeren velge fra sendere over hele verden.

Digitaliseringen av tekst, bilde og lyd har gitt felles teknologi for produksjon og distribusjon av aviser, radio- og TV.  Produksjonsmiljøer for de tre gror sammen til mediehus, om noen år vil rene aviser og kringkastingsselskaper være borte.  Utviklingen utfordrer også den politiske styringen vi har på dette området, nettet gir alle tilgang til tekst, lyd og bilder fra hele verden; vi har en situasjon som ikke passer med den som reguleringene for NRK, TV2 og våre aviser ble laget for.  Kort sagt: Vi har behov for politiske tilpasninger.

 

 

 

 


 

 

ebøkene ‘..men noen kom fra det’ og ‘Du skal leve’ av Erling Bauck

Image

I april 1942 ble attenåringen Erling Bauck arrestert fordi politiet ikke kunne finne hans far.  Fangekortet gir bilde av situasjonen.

Fangekort Erling Bauck

Tre år senere kom han ut av fangenskap med hvite busser til Sverige, og her ble boken …men noen kom fra det skrevet og utgitt senere samme år.  Teksten er ikke grundig bearbeidet, boka er en umiddelbar rapport fra tre år i fengsel og i konsentrasjonsleire; dette gjør den spesiell.

 

Men noen kom fra det

Denne eboka inneholder originalens tekst og illustrasjoner.  I tillegg er også alle bevarte brev som ble sendt hjem, lagt inn; disse demonstrerer hvordan sensuren styrte hva man kunne skrive om.

 

Hans far var kaptein og aktiv i motstandsbevegelsen, dette var årsak til at han var ettersøkt.   Etter at han var reist til Sverige, Erling fengslet og huset konfiskert, signerte Quisling kapteinens avskjedbrev og sendte det.  Brevet kom frem og scan er tatt inn her, original er, sammen med øvrige dokumenter, deponert i Hjemmefrontmuseet.

 

Auschwitz

I 1979 var Du skal leve ferdig, her har han bearbeidet og beskrevet erfaringene på en måte som gjorde boka til bestselger. Denne eboken inneholder papirbokens tekst, uendret.  Omslagsbildet er fra hans tur til Auschwitz i anledning av femtiårsjubileet for frigivelse av leiren i 1945, her fotografert sammen med sin sønnesønn Håvar.

 

 

Store arkeologiske funnsteder fra flere kulturer i Tanger

Markante arkeologiske steder finnes vanligvis på UNESCOs verdensarvsliste. Tanger i Marokko har steder på lista, men det mest mystiske og europeiske er lite utgravd og ikke innmeldt hos FN-organet.

Mzora er et megalittmonument. Det har en steinring med radius på 28 m og er synlig på satelittbilder i Google Earth. Steinringen består i dag av 168 stående og 7 liggende steiner, de fleste er vel en meter høye, men den største rager 8 meter over bakken. Stedet var gjenstand for utgravninger i 1936 og i 1970, men datering er fortsatt ikke gjennomført. Mzora er omtalt av romere for 2000 år siden, men man kan også lese en del ut fra konstruksjonen:
1 Oppmåling viser at man har benyttet lengdeenheten kalt Megalithic Yard (MY) på 836 mm til å lage byggverket. Den samme måleenheten ble brukt i arbeidet med Stonehenge og andre i Storbritannia, Irland, Frankrike – datert til for rundt 3800 år siden.
2 Steinene i ringen har tilpasset bredde, og en del stener gir retning til astronomiske fenomener, slik de også gjør i slike steinringer andre steder.

Disse to momentene tilsier at Mzora har samme alder som andre tilsvarende, og at den ble laget av medlemmer av samme kultur. I denne kulturen delte man tydeligvis denne måleenheten og vektlegging av astrologiske fenomener, noe som vises i mange av deres konstruksjoner i Frankrike, Storbritannia og Irland. Se artikkel i The Heritage Journal om Mzora .

Stedet kan nås med dagstur fra Andalusia, det går hurtig ferge fra Tarifa til Tanger, og det er gode veier i Marokko, men det kan være vanskelig å finne. Det er ingen veiskilt som peker mot stedet, og det står intet skilt som viser at målet er nådd. Man kan kjøre N1 fra Assilah mot Larach. Etter 15 km kommer man til rundkjøring, og her tar man tredje utkjørsel og kjører 3,7 km til bensinstasjon.  Her går det en vei til venstre som leder inn mot Mzora. Men nå er det lurt å spørre lokale, fransk går fint. Det er flere guider som selger hjelp og veivisning for en rimelig penge.

Inne ved Mzora kom en vennlig vakt med 10-12 ark med gamle beskrivelser på arabisk, fransk og spansk(!) Så det er tilrådelig å lese seg opp på forhånd hvis språkkunnskapene er litt mindre enn olympiske.

Mzora «Henge» er et fantasieggende skue, og det avstedkommer til dels ville og fantasifulle teorier å vandre omkring blant disse «meldingene» fra forhistorisk tid og og fundere over utbredelsen av kulturen som hadde etterlatt dem.

Videre mot Larach kommer man til Lixus etter et par mil. Her anla fønikerne en havneby for ca 2800 år siden, den ble etter hvert knyttet til Kartago og senere til Roma. Mot slutten av romertiden ble det bygget katedral og i tidlig muslimsk tid moske.  Det er ikke utenkelig at vikingeskip la til kai i Lixus i dens siste tid. Det er fin beskrivelse av byggverk som kan ses ved besøk der nå: Beskrivelse av Lixus.
Lixus er registrert som verdensarv, og hvert år foregår det utgravninger i byen som levde der i over to tusen år.

Havet har steget, og for rundt tusen år siden flyttet befolkningen over til andre siden av elva og bygde byen Larach.

The Andalucian “Torres” – towers with a tale of a dramatic past.

Featured

The Andalucian coast has attracted foreigners for at least three thousand years. The earliest “expats” we have documented so far, would be the Phoenecians, eighth century B. They were succeeded by conquerors from Carthage, Greece, Rome. Later Visigoths and Arabs ruled for a period of one thousand years before Spaniards of today took over by the end of the fifteenth century (A.D).

The Spanish Reconquista had been going on for seven hundred years, and the Moslem rulers had been building coastal towers to watch and protect themselves from invasions by Spaniards and crusaders. After the Reconquista was completed in 1498, the Spanish rulers decided to create a Catholic state, and those who refused baptism, were expelled from the country. Consequently, between 1480 and 1610, many hundred thousand (maybe one million) Moslems and Jews were shipped to Morocco, Algeria and Tunisia; it was a considerable part of the population, as that of Andalucia has been estimated to 1,5 million by 1500, and that of Spain to seven million.

The “political refugees had to leave houses and properties; these, of course, were given to baptized citizens. The emigrated population was angry and wanted revenge. They felt they had a right to reclaim their old property, and many organized hostile returns. The Spanish rulers called them “pirates” and encouraged each village to organize protection against them. The conspicuous watch-towers that dotted the coast-line, became an important part of the defense. The majority of them still exist; they are not very impressive buildings, rather primitive constructions, but they come in overwhelming quantities and are surprising density; ou easily walk between them in some few minutes. They tower some fifteen meters up from the hilltops. It certainly must have taken a lot of resources to build them and to keep them working.

Of course the construction of the new mono-religious state necessarily generated plenty of enemies and tremendous defense expenses.