Kr er NOK

Featured

Veiskilt skal gi instrukser, veiledning og informasjon til bilførere, de bør derfor være klare og lettfattelige. Nedenfor er det eksempel på det motsatte. Det forteller ikke hvordan førere av norske og utenlandsregistrerte biler skal forholde informasjon som kanskje har noe med penger å gjøre.

Begge viser bokstavene Kr, noe som antakelig skal vise til norsk krone. Vi lærte på skolen at krone skal forkortes til kr., eller man kan bruke symbolet kr – begge med små bokstaver. Nå har Sverige, Danmark og Island samme løsning; kr er ikke unikt, det viser til flere valutaer, noe som kan gi uklarhet i grensenære områder.

Denne uklarheten har det internasjonale samfunn funnet løsning for gjennom ISO, der Norge deltar. ISO 4217 viser at norsk krone har den unike koden NOK mens svensk er SEK, dansk DKK og islandsk ISK. I andre moderne land brukes ISOs valutakoder aktivt, og de omtalte veiskiltene bør av klarhetsgrunner snarest få NOK sammen med en forståelig indiasjon omhva de betyr, ikke minst for utlendinger.

Valutakoden NOK brukes av bankene, men også offentlige tjenester bør fremstå som moderne og bruke dem. Staten er faktisk forpliktet til å pålegge at de gjør det.

opplysningstavleKr-service

DABBER NRK AV?

Også publisert på http://ikt-norge.no/kommentar/dabber-nrk-av/ 2014-11-21

NRK reklamerer for digital radio, særlig DAB+, den digitale etterfølgeren til FM. I prinsippet selger ikke NRK reklameplass, men annonserer gjerne for digitale DAB-radio. I dag opererer de i to parallelle verdener; den digitale og den analoge. Det er en ressurskrevende situasjon, og de kunne faktisk tilby å senke lisensavgiften hvis de får stengt de analoge FM-sendingene – til glede for lisensbetalerne! FM brukes til analoge sendinger fra NRK til lytterne i Norge, DAB bruker digitale signaler til samme målgruppen; ingen av de to har mulighet for tjenester som krever toveiskommunikasjon: Henting av programmer, betaltjenester, interaktivitet – begge er lineære.

Internett har kommet med en ny og digital toveis kommunikasjonskanal for tekst, bilder og lyd. Telefonsystemene tilbyr tjenester på internett, med god dekning over hele landet. VG, Dagbladet og Aftenposten leverer nå TV og lyd i tillegg til teksten – avisene omorganiseres til mediehus på internett, der de tilbyr lineære og ikke-lineære informasjonstjenester. NRK tilbyr også sine sendinger på denne kanalen.

NRKs ledelse så digitaliseringen komme, de så det svært tidlig. Allerede på 80-tallet støttet de utviklingen av standarden DAB for digitale radiosendinger, og de organiserte innføring av denne før internett ble allmennhetens kanal; det var forsøkssendinger fra 1991 og regulære fra 1995.

«Nettet er grenseløst, sendingene når mottakere over hele verden. Både nettradio og DAB faller under begrepet digitalradio, men de er altså svært forskjellige.»

Nettradio bruker vanlig datautstyr til mottak, den lar lytter melde tilbake, gi svar og hente sendinger etter valg; DAB er en digital videreføring av gamle tiders radiosendinger fra en kringkaster til mottakere og den krever egen mottaker, som da NRK reklamerer for.

Tidlig internett krevde en kabel ut til mottaker, etter hvert har det endret seg, med nyere generasjoner av mobilnett er internettets tjenester blitt stadig mer markant del i det trådløse. Etter hvert er trådløse internett i ferd med å dekke alle arealer som blir dekket med FM-sendinger, dessuten dekkes også utlandet gjennom kabel og mobilnett.

NRKs organisasjon arbeider ufortrødent videre med utbygging av sendenett for DAB, riktignok den nyere utgaven, DAB+, som krever nyere teknologi. Dette betyr at vi har to nett for digital radio: internett og DAB-nettet. Det første fungerer der man har tilgang, det er grenseløst, og det gir toveiskommunikasjon med mulighet for ikke-lineære tjenester, det andre bruker digitale radiosignaler til enveiskommunikasjon fra radiostasjon til mottaker – det er lineært.

«NRK er en vesentlig aktør i det nasjonale mediemarkedet. Bedriften må ha et bevisst forhold til at både marked og teknologi for medier er i hurtig utvikling. Det kan være rimelig at man ønsker å sluttføre arbeidet med digitalisering av radio etter den linjen man har fulgt i mer enn tjuefem år, men verden ser ikke ut slik den gjorde da digitaliseringen begynte.»

DAB gir vel minst utfordring til organiseringen av NRK, men hvordan passer enveiskommunikasjon til dagens verden? Nye leveranser som strømmetjenester, lineære og ikke-lineære sendinger, ebøker, mediatek tas alle opp av mediehusene, DAB dekker bare lineære radiosendinger. Allikevel bruker NRK store ressurser til DAB- og DAB+-sendinger, de reklamerer for DAB og premierer lyttere med DAB-radioer – det er her man kan frykte at NRK dabber av. Vil kommende tiders digitale medieverden ha behov for DABs enveiskommunikasjon? NRK har sine nettsider og apper, man kan lytte til radio og se TV gjennom internett, men sidene har lite helhet og røper ingen planer for nettstedet.

«Hvilken posisjon sikter NRK mot i en medieverden som mer og mer preges av voksende mediehus med toveiskommunikasjon på internett?»

Sverre Bauck – Gjesteblogger

IKT er middel til å nå mål – hva er IKT-politikk?

Featured

I det nye århundret har vi fått begrepet IKT-politikk, som er underlagt fornyings- eller moderniseringsministeren.  Disse har uttrykt sin forståelse av temaet ved å bruke betydelige ressurser på Min Side og Min ID; den nåværende ansvarlige ministeren forsto vel ikke poenget med den første og skrinla prosjektet.  De to prosjektene skulle yte offentlige IKT-baserte tjenester til befolkningen.  Begge skulle driftes av staten, den ene er nå nedlagt og den andre er utdatert – den betjener ikke mobile enheter.

IKT er digital teknologi for formidling, behandling og visning av informasjon.  Politikken går ut på å legge til rette for optimal formidling, god behandling og visning av informasjonen slik at vi får hurtig og tilstrekkelig sikker kommunikasjon fra produsent til mottaker, og her er IKT et viktig middel. IKT effektiviserer kommunikasjon og den kan åpne for muligheter som ikke finnes med tradisjonelle måter. Det er dette visjonær IKT-politikk bør innrettes mot.

IKT-ministerens departement produserer selv lite infomasjon for innbyggerne. Det bør imidlertid være et politisk mål å bruke IKT på en ny måte av allmenn norsk interesse. Offentlige enheters og politikeres bruk av nynorsk og bokmål er i dag dyr og lite samlende, mange opplever at de ofte blir påtvunget informasjon i en språkform som kjennes fremmed. Med IKT kan man i dag la leser, mottaker og bærer av dokumenter bestemme om tekst skal vises på den ene eller andre språkform.  Forfatter vil da kunne benytte sin foretrukne variant, leser vil selv kunne styre språket på teksten han leser; myndigheter og politikere vil på denne måte kunne oppnå bedret kontakt med, nærhet til og respekt fra hele befolkningen.

Løsninger for maskinell oversettelse har vært gjenstand for utvikling i mange tiår, og ingen klarer å lage gode oversettelser mellom to forskjellige språk av generell tekst.  Dagens bokmål og nynorsk er imidlertid ikke to forskjellige språk, de kan kalles to presentasjonsformater for norsk. En klar, saklig tekst kan oversettes maskinelt bedre enn av en gjennomsnittlig saksbehandler.  Maskinelt skifte mellom de to formatene vil faktisk kunne gjøre informasjonen tilgjengelig på begge målformer samtidig.

Mange land har flere offisielle språk og forbildelige flerspråklige hjemmesider for offentlig informasjon, som Finland med www.suomi.fi og Canada med www.canada.ca.  Her er imidlertid språkene svært forskjellige og krever tilrettelegging av kvalifiserte oversettere.  På norsk kan skifte av målform legges inn med teknisk løsning hos nettstedene, og dette blir mye mindre rigid enn hos de nevnte landene med store forskjeller mellom språkene.

Det å planlegge og å realisere slike løsninger for informasjon på nettsteder, i dokumenter som pass og førerkort, og i læremidler vil kunne fremstå som visjonær IKT-politikk, hele befolkningen, og ikke bare enkelte interessegrupper, vil oppleve at de får glede av investeringene.

Informasjon på nettsteder:

Statlige nettsteder er i dag pålagt å ha minst 25 % på hvert målføre.  Mange sliter med å få dette til, få har samme informasjon på begge, ikke minst fordi det skaper dobbelt vedlikehold.  Men de fleste lesere – dem det skrives for – vil helst ha alt på sitt foretrukne målføre, og dette kan realiseres med løpende maskinell oversettelse. Nettstedene kan da oppleves å ha 100 % bokmål og 100 % nynorsk ved god bruk av IKT.

IKT kan kort oppsummert brukes til å respektere innbyggerenes preferanser når det gjelder presentasjon av informasjon på norsk.

Offentlige dokumenter, som pass, førerkort:

Tidligere ble dokumenter som pass, førerkort, rettighetsbevis, ansattekort produsert i trykkeprosesser, og så ble persondata fyllt inn. I dag produseres de ett for ett med persondata, og da er det unødvendig å legge inn tekster på både bokmål og nynorsk. Bæreren av dokumentet bør kunne gi beskjed om at ett eller begge skal brukes.  Det er bæreren som eier dataene, og presentasjonsspråket bør kunne bestemmes av denne.

Ved å utnytte muligheter som digitaliserte prosesser gir, kan den enkelte få utgaver med tekst på sin foretrukne målform.  Med dagens teknologi bør pass også kunne utstyres med ledetekster på flere språk, etter bærerens ønske. De som reiser mye i land der store språk, som spansk, arabisk, russisk, kinesisk, forstås bedre enn engelsk, kan ønske et av disse brukt i sine pass i tillegg til et norsk og engelsk.

Læremidler:

Det har lenge vært kostbart og utfordrende å gjøre læremidler tilgjengelig på nynorsk og bokmål til samme tid.  Ved god bruk av IKT-løsninger kan brukeren bestemme hvilken variant slike tekster skal vises på.

Oversettelse av tekster er ingen eksakt prosess, den kan utføres av en oversetter eller av en maskin. Begge vil levere resultater med diskutable oversettelser og feil. Det er en gammel og kjent utfordring at forfatteren ikke kan holdes ansvarlig for oversatte tekster, det er derfor viktig å merke sidene med forfatterens egen tekst som original. Maskinell oversettelse mellom nynorsk og bokmål er testet, og den gir bedre resultat enn hva de fleste saksbehandlere får til.  Med en løsning for maskinell tospråklighet for læremateriell, vil høyere læresteder kunne gis oppgaver i å følge opp systemene med tanke for videreutvikling og kvalitetsforbedring.

IKT er et middel, ikke et mål.

Med innovativ bruk av IKT vil den enkelte innbygger selv bestemme hvilken målform som skal oppleves brukt:

1)  i offentlige nettsider,

2)  til presentasjon av data denne har eierskap til i offentlige dokumenter som pass og førerkort,

3)  i læremidler underlagt regler om tospråklighet.

Målform er en side ved en persons identitet, og de fleste vil nok oppleve dette som økt respekt for den enkeltes personlighet.

Det er viktig at staten ikke skal eie eller drifte løsninger selv, den skal bare stille krav og kontrollere at løsningene fungerer etter intensjon.  Teknologiens muligheter utvikler seg raskt, og tekniske løsninger blir ofte utdatert, som vi kan se på www.norge.no, www.noreg.no, MinID.  Slike tilfeller understreker at det er ugunstig for staten å være eier av løsninger for generelle tjenester.

Løsningene for pass, førerkort og utstedelse av andre faste dokumenter er enkle, oversettelsene gjøres en gang og datasystemer henter frem ønsket variant når de skal produseres.

Både for informasjon på nettsider og for læremidler vil det være snakk om kvalitetssikret maskinell oversettelse.  Liksom i oversettelser laget av saksbehandlere, vil det her kunne oppstå feil eller uklarheter ved at den oversatte teksten kommuniserer nyanser som ikke var tilsiktet fra forfatters side.  Dette tilsier at nettstedene bør beregne noe ressurser til overvåkning og justering, her bør kanskje Språkrådet kunne utarbeide retningslinjer.

I dette eksemplet foreslås IKT brukt til å redusere effekter av at Norge har både bokmål og nynorsk.  En noe forfeilet markedsføring gjennom mer enn hundre år har medført at mange føler stor språklig avstand til informasjon fra offentlige enheter, dette kan da bedres gjennom kulturpolitisk tiltak basert på innovativ bruk av IKT.

Kulturpolitikk hevender seg ofte til grupper av befolkningen.  IKT angår hele befolkningen, og ikke bare de tekniske nerdene; med kulturpolitisk innretning av et IKT-prosjekt kan man oppnå økt forståelse av innovasjon til samling av landets norskspråklige innbyggere om felles løsninger.

Sverre Bauck

Sverre@Bauck.com

Offentlig støtte til Wikipedia – vil det tjene norsk språk?

Featured

Wikipedia, nettleksikonet som skal gjøre god informasjon tilgjengelig for flest mulig. Siden 2001 har Wikipedia blitt bygget og vært vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid  drevet av forfatteres lyst til å kommunisere med aktive brukere.  Lesere stimulerer artikkelforfattere til å skrive nye og å forbedre eksisterende artikler.  Denne dynamikken forklarer egentlig hvorfor artiklene på store språk, som engelsk og tysk – begge med hundre millioner brukere eller mer, er fler og godt oppdatert enn på mindre språk.  Antallet gode og vel vedlikeholdte artikler er avgjørende for tilliten til språkversjoner av Wikipedia.

Hvem som helst kan registrere seg og få rettigheter til å skrive nye og å oppdatere eksisterende artikler. Ingen ber en potensiell forfatter sansynliggjøre at han har rimelig bakgrunn for å bidra, og dette åpner for bidrag som er oversettelser av artikler om tema bidragsyter ikke har peiling på; en del artikler kan nok gi inntrykk av at dette skjer.  Svakheten som lett oppstår ved slike oversettelser, er at faglige nyanser kan svekkes og at den oversatte utgaven ikke blir gjenstand for oppdateringer og mangler nasjonale referanser; hverken forfattere eller oversettere utøver ansvar for vedlikehold av oversatte artikler.

I Norden har vi fire skriftspråk som de fleste kan lese.  Det er enkelt å sammenlikne artikler i Wikipedia på disse språkene, og igjen se på oppslagene på engelsk og tysk. Oppslag viser at små språk får flere artikler med svakhetstegn enn de store, men selv de store kan ha artikler som er svake og som har feil.  Det kan derfor ofte være lurt å sjekke informasjon på to store språk, som engelsk og tysk.  Kommer man ned til språk med så få brukere som norsk og dansk, vil de fleste artiklene være lite innholdsrike og oppdaterte sammenlignet med de på store språk. Det er lett å registrere at storebror svensk har flere, rikere og bedre refererende artikler enn de mindre i Norden.

Mine inntrykk er formet gjennom tolv års bruk av og noen bidrag til Wikipedia, og jeg vil la noen eksempler, som alle kan etterprøve, demonstrere poengene:

: Informasjonsrikdom og antall referanser er markert best i de store språkene og avtar mot rudimentært i de minste.

Geirfugl: Fuglen var viktig for kystbefolkningen i Norge, men selv dette har ikke inspirert til omfattende beskrivelser på landets språk; de store utenlandske fortjener å bli foretrukket av informasjonssøkende brukere.

Tran er et morsomt ord, artiklene reflekterer dessuten at det er forskjellige tradisjoner knyttet til fenomenet.  Norsk tran er ikke minst knyttet til Møller, og det er kun nynorsk tran som gir økt fare for benskjørhet.  Tysk og engelsk tran kommer særlig hval og sel, mens den norsk og svenske har fisk som kilde.

Ranrike: Det gamle norske småkongeriket er beskrevet i like artikler på bokmål og på svensk, det er fyldig beskrevet på engelsk og litauisk, men ikke omtalt på nynorsk og lite på de andre store språkene.  De fire nevnte språkene er alene om å fortelle at riket var en vesentlig del av Norge i nesten 800 år frem til 1658.

Vingulmork:  Riket Harald Hårfagre arvet omtales i like rike artikler på bokmål og nynorsk; også på engelsk og litauisk holder oppslagene mål.

 

Målet med å søke skattemidler til norske brukere av Wikipedia skal være å få et økt antall artikler på nynorsk.  Det er viktig at hver artikkel vedlikeholdes, og det krever forfattere med faglig engasjement og forståelse.  Forfattere må gjerne ta utgangspunkt i eksisterende artikler på andre skriftspråk, men de må sikre korrekt bruk av norske begrep og referanser.

Eksemplene og mulige effekter av offentlig støtte må ses i lys av noen makrotall fra Wikipedia:

Språk

Antall   artikler i Wikipedia

Antall   morsmålsbrukere

Engelsk

4,3 millioner

402 millioner

Tysk

1,6 millioner

100 millioner

Svensk

1,2 millioner

9 millioner

Dansk

180 tusen

6 millioner

Bokmål

389 tusen

4,5 millioner

Nynorsk

100 tusen

500 tusen

Tabellen viser at norsk er lite representert i Wikipedia, og man burde etterstrebe å nå et antall vedlikeholdte artikler som det man har på svensk.  Et slikt mål virker mildt sagt fjernt dersom man skal bruke ressurser på to parallelle rettskrivninger.  Med dagens teknologi er det fullt mulig å la leserne selv få bestemme om de skal lese en artikkel på bokmål eller på nynorsk, selv om de er skrevet på det andre skriftspråket.

Dersom det skal brukes av fellesskapets midler til norsk Wikipedia, vil tilretteleggelse av en løsning med brukerstyrt valg av bokmål eller nynorsk kunne være til glede for hele befolkningen.  En slik løsning vil kunne styrke Wikipedia på norsk og den vil gi mindre krevende vedlikeholdsarbeid.  Forfattere på nynorsk og bokmål kan få uttrykke seg på sin foretrukne variant og brukere kan få lese artiklene på sitt språk.

Overgang til digital radio og TV.

Featured

Radio og TV på vei fra analog til digital

Bakgrunn

Utviklingen av og rundt nettlesere de to siste dekadene demonstrerer  hvordan tidligere adskilte informasjonskilder, som radio, TV, aviser, Internet, har blitt infiltrert i hverandre: de konvergerer . Radio, TV, aviser og tidsskrifter var tidligere adskilte produkter med spesialiserte utgivere.  Vi har etter hvert sett at aviser tilbyr video, vi ser at kringkastere tilbyr tekstlig informasjon på nettsteder.  IKT blir en felles teknologisk plattform, og det som tidligere var adskilte forretningsområder, trekker sammen.

Samferdselsdepartementet fikk i 1996 ferdigstilt NOU 1999:26 Konvergens; den beskriver tekniske, økonomiske, organisatoriske og juridiske sider ved prosessen der datatjenester, radio og TV samles fremover mot rundt 2020.

I dag er vi kommet et stykke på vei, og vi ser vel at nettopp nettleserteknologien bidrar til at vi får informasjon fra mange kilder til en felles visningsskjerm.  Smart-TV og smarttelefon er produkter med stor og økende utbredelse.  Begge utnytter både offentlig regulert infrastruktur og det mer markesstyrte Internet; tidligere var kringkastings- og telenett offentlige institutsjoner underlagt Samferdselsdepartementet, og innholdet, særlig for bilder og lyd, regulert av Kulturdepartementet.  Dagens teknologi åpner for mange flere kilder og fjerner begrensningene som ligger i landegrenser og avstand; de to departementenes reguleringsmuligheter og oppgaver utfordres.

Kringkasting

Radiobølger sprer sendingene fra produsent til mottaker, dette gjelder både analoge og digitale signaler. Tidlig i forrige århundre var det kortbølge, mellombølge og langbølge som ble brukt, disse er stort sett borte fra markedet for vanlig radio i dag. FM tok over på femtitallet, men også denne brukes til spredning av analoge signaler, tilsvarende for analog TV.

Standard for digitale sendinger med DAB ble utviklet på åttitallet, og i flere land ble dette da ansett som løsningen for fremtidens radio, og det ble lagt planer for overgang fra analoge med FM til digitale med DAB.  NRK følger slike planer, og DAB-signaler vil gi god dekning med høy kvalitet der man kan ta imot stasjonens sendinger. Den opprinnelige DAB gir ingen nye tjenester, det ble en standard for digitale radiosignaler som kunne sendes fra kilde til mottaker. Både radiostasjoner og lyttere må bytte ut FM-utstyret med nytt for å benytte DAB, uten at mottakerne merker særlig forskjell før etterfølgende DAB+ eller DMB benyttes; disse vil, i tillegg til lyd, også håndtere tekst og bilder for mottakere i sendernes dekningsområde.  De krever da at mottakers utstyr kan utnytte disse tjenestene, i praksis betyr det at radioen bør ha skjerm for visning av tekst og bilder.

Radio og TV på nett

De digitale sendingene sendes imidlertid også på nett, de kan dermed tas imot uten at man har dekning fra sender.  Dette gjør sendinger globalt tilgjengelige for lyttere med datautstyr og nettilknytning; også NRK sprer i dag sine sendinger denne veien.  Med radio på Internet opplever lytterne forskjell: De kan selv velge når de vil lytte til sendinger med podcast, og de kan lytte til stasjoner fra alle land, som til NRK over hele verden, og de kan hente utdypende informasjon som det vises til i sendingene.  Med radio på nett får man toveis kommunikasjon rundt sendingene; mottaker kan i dag styre når han vil lytte og hente bilder, film eller tekst – her kan lytter etter hvert selv bestemme om tekster skal presenteres på nynorsk, bokmål eller andre språk. Digital radio på nett skaper aktiv og styrende lytter.

Det samme gjelder, teknisk sett, for TV, som kan leveres på Internet når seer vil og med dennes styring over mottakstid og tekstspråk.  Her vil man erfare at radio og TV er underlagt forskjellige lovgivninger, som må konvergere i tiden som kommer. Radiosignaler får krysse landegrenser, mens TV fra mange sendere ikke får hentes til utlandet. Sendinger fra NRK, TV2, VGTV er dels blokkert for mottak i utlandet, dette begrunnes med begrensede lisensrettigheter. NRK lar imidlertid sine seere få tilgang til opptakene i ettertid, ofte sekunder etter at den direkte sendingen er startet.

Alle nasjonale sendinger kan imidlertid enkelt nås ved å benytte VPN- eller proxytjeneste basert i Norge fra nettsteder som overplay.net, tviutlandet.com, hidemyass.com.  Slike tjenester gir mottaker et kontaktpunkt i landet til TV-stasjonen, signalene hentes ditt og videreformidles til tjenestekjøper. Tjenestene koster typisk rundt NOK 50 per måned, de er fullt lovlige og fungerer.  Det underlige er jo at ikke TV-selskapene selv selger denne tilgangen, men lar en tredjepart levere og få hele inntekten.  I tiden som kommer, vil vi se at juridiske reguleringer tilpasses det konvergerte området.

DAB-nett

Digitalradio Norge er i ferd med å bygge ut DAB-nett som skal erstatte det gamle FM-nettet.  bekymrede røster peker da på lokale radiostasjoner som ikke vil ha råd til å oppgradere til DAB.  hvorfor skulle de det?  De kan gå rett til nettradio, som koster mindre, og gir tilgang til lyttere over hele verden.

Grensen mellom radio og TV viskes ut

Riksdekkende norske radiostasjoner betjener også nettradiomarkedet med løpende sendinger, nettsider og med podcast, og de henviser stadig til utdypende informasjon på sitt nettsted.  Men NRK promoterer DAB, deler ut DAB-radioer og forteller jevnlig om utbyggingen av dekning, men ikke om videreutviklingen av DAB.  Det er en kjensgjerning at man kan høre, lese og se NRK på nettet, men informasjon til valg av godt og egnet utstyr til dette får man ikke fra denne eller andre kanaler.  De fleste har funnet ut at PC eller nettbrett fungerer bra til mottak av nettsendingene gjennom kabel, gjerne med WiFi, eller på mobilnett.

Det finnes mange produkter for forbrukere her, og i de kommende årene vil radiomottakere endre utseende og tilpasses et voksende tjenestespekter.  En radiomottaker kan hente signalene gjennom Internet eller fra en sender, eller fra begge.

DAB+ og DMB er mer avanserte enn gamle DAB ved at de kan ha både tekst og bilder i tillegg til lyd.  Overgangen til ny DAB pågår nå, og rene DAB-radioer vil nok oppleves som utdatert i nær fremtid, dette bør operatørene informere om.  Produsentene må fortelle brukerne at de med en moderne digital radio kan ta inn tekst og bilde, at de kan ta inn sendinger når de vil, at tekster på norsk kan vises på bokmål eller nynorsk etter ønske

Oppdatert DAB og nettradio tilsier at en radiomottaker bør ha mottaker for ny versjon av DAB.  Videre må den kunne tilknyttes nett med WiFi eller kabel og den må ha en skjerm som kan vise aktuell tekst, bilder og film, i tillegg til å gjengi lyd.

Utviklingen peker mot nettbrett med apper, som er et utmerket alternative, og som finnes i hopetall.  Noen apper vil være knyttet til en stasjon, som NRK, og ha tilbud bare fra denne. De generelle lar brukeren velge fra sendere over hele verden.

Digitaliseringen av tekst, bilde og lyd har gitt felles teknologi for produksjon og distribusjon av aviser, radio- og TV.  Produksjonsmiljøer for de tre gror sammen til mediehus, om noen år vil rene aviser og kringkastingsselskaper være borte.  Utviklingen utfordrer også den politiske styringen vi har på dette området, nettet gir alle tilgang til tekst, lyd og bilder fra hele verden; vi har en situasjon som ikke passer med den som reguleringene for NRK, TV2 og våre aviser ble laget for.  Kort sagt: Vi har behov for politiske tilpasninger.