Wikipedia, nettleksikonet som skal gjĂžre god informasjon tilgjengelig for flest mulig. Siden 2001 har Wikipedia blitt bygget og vĂŠrt vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid  drevet av forfatteres lyst til Ă„ kommunisere med aktive brukere. Lesere stimulerer artikkelforfattere til Ă„ skrive nye og Ă„ forbedre eksisterende artikler. Denne dynamikken forklarer egentlig hvorfor artiklene pĂ„ store sprĂ„k, som engelsk og tysk – begge med hundre millioner brukere eller mer, er fler og godt oppdatert enn pĂ„ mindre sprĂ„k. Antallet gode og vel vedlikeholdte artikler er avgjĂžrende for tilliten til sprĂ„kversjoner av Wikipedia.
Hvem som helst kan registrere seg og fÄ rettigheter til Ä skrive nye og Ä oppdatere eksisterende artikler. Ingen ber en potensiell forfatter sansynliggjÞre at han har rimelig bakgrunn for Ä bidra, og dette Äpner for bidrag som er oversettelser av artikler om tema bidragsyter ikke har peiling pÄ; en del artikler kan nok gi inntrykk av at dette skjer. Svakheten som lett oppstÄr ved slike oversettelser, er at faglige nyanser kan svekkes og at den oversatte utgaven ikke blir gjenstand for oppdateringer og mangler nasjonale referanser; hverken forfattere eller oversettere utÞver ansvar for vedlikehold av oversatte artikler.
I Norden har vi fire skriftsprÄk som de fleste kan lese. Det er enkelt Ä sammenlikne artikler i Wikipedia pÄ disse sprÄkene, og igjen se pÄ oppslagene pÄ engelsk og tysk. Oppslag viser at smÄ sprÄk fÄr flere artikler med svakhetstegn enn de store, men selv de store kan ha artikler som er svake og som har feil. Det kan derfor ofte vÊre lurt Ä sjekke informasjon pÄ to store sprÄk, som engelsk og tysk. Kommer man ned til sprÄk med sÄ fÄ brukere som norsk og dansk, vil de fleste artiklene vÊre lite innholdsrike og oppdaterte sammenlignet med de pÄ store sprÄk. Det er lett Ä registrere at storebror svensk har flere, rikere og bedre refererende artikler enn de mindre i Norden.
Mine inntrykk er formet gjennom tolv Ă„rs bruk av og noen bidrag til Wikipedia, og jeg vil la noen eksempler, som alle kan etterprĂžve, demonstrere poengene:
: Informasjonsrikdom og antall referanser er markert best i de store sprÄkene og avtar mot rudimentÊrt i de minste.
Geirfugl: Fuglen var viktig for kystbefolkningen i Norge, men selv dette har ikke inspirert til omfattende beskrivelser pÄ landets sprÄk; de store utenlandske fortjener Ä bli foretrukket av informasjonssÞkende brukere.
Tran er et morsomt ord, artiklene reflekterer dessuten at det er forskjellige tradisjoner knyttet til fenomenet. Norsk tran er ikke minst knyttet til MÞller, og det er kun nynorsk tran som gir Þkt fare for benskjÞrhet. Tysk og engelsk tran kommer sÊrlig hval og sel, mens den norsk og svenske har fisk som kilde.
Ranrike: Det gamle norske smÄkongeriket er beskrevet i like artikler pÄ bokmÄl og pÄ svensk, det er fyldig beskrevet pÄ engelsk og litauisk, men ikke omtalt pÄ nynorsk og lite pÄ de andre store sprÄkene. De fire nevnte sprÄkene er alene om Ä fortelle at riket var en vesentlig del av Norge i nesten 800 Är frem til 1658.
Vingulmork:  Riket Harald HÄrfagre arvet omtales i like rike artikler pÄ bokmÄl og nynorsk; ogsÄ pÄ engelsk og litauisk holder oppslagene mÄl.
MÄlet med Ä sÞke skattemidler til norske brukere av Wikipedia skal vÊre Ä fÄ et Þkt antall artikler pÄ nynorsk. Det er viktig at hver artikkel vedlikeholdes, og det krever forfattere med faglig engasjement og forstÄelse. Forfattere mÄ gjerne ta utgangspunkt i eksisterende artikler pÄ andre skriftsprÄk, men de mÄ sikre korrekt bruk av norske begrep og referanser.
Eksemplene og mulige effekter av offentlig stÞtte mÄ ses i lys av noen makrotall fra Wikipedia:
|
SprÄk |
Antall  artikler i Wikipedia |
Antall  morsmÄlsbrukere |
|
Engelsk |
4,3 millioner |
402 millioner |
|
Tysk |
1,6 millioner |
100 millioner |
|
Svensk |
1,2 millioner |
9 millioner |
|
Dansk |
180 tusen |
6 millioner |
|
BokmÄl |
389 tusen |
4,5 millioner |
|
Nynorsk |
100 tusen |
500 tusen |
Tabellen viser at norsk er lite representert i Wikipedia, og man burde etterstrebe Ä nÄ et antall vedlikeholdte artikler som det man har pÄ svensk. Et slikt mÄl virker mildt sagt fjernt dersom man skal bruke ressurser pÄ to parallelle rettskrivninger. Med dagens teknologi er det fullt mulig Ä la leserne selv fÄ bestemme om de skal lese en artikkel pÄ bokmÄl eller pÄ nynorsk, selv om de er skrevet pÄ det andre skriftsprÄket.
Dersom det skal brukes av fellesskapets midler til norsk Wikipedia, vil tilretteleggelse av en lÞsning med brukerstyrt valg av bokmÄl eller nynorsk kunne vÊre til glede for hele befolkningen. En slik lÞsning vil kunne styrke Wikipedia pÄ norsk og den vil gi mindre krevende vedlikeholdsarbeid. Forfattere pÄ nynorsk og bokmÄl kan fÄ uttrykke seg pÄ sin foretrukne variant og brukere kan fÄ lese artiklene pÄ sitt sprÄk.
