I det nye Ă„rhundret har vi fĂ„tt begrepet IKT-politikk, som er underlagt fornyings- eller moderniseringsministeren. Disse har uttrykt sin forstĂ„else av temaet ved Ă„ bruke betydelige ressurser pĂ„ Min Side og Min ID; den nĂ„vĂŠrende ansvarlige ministeren forsto vel ikke poenget med den fĂžrste og skrinla prosjektet. De to prosjektene skulle yte offentlige IKT-baserte tjenester til befolkningen. Begge skulle driftes av staten, den ene er nĂ„ nedlagt og den andre er utdatert – den betjener ikke mobile enheter.
IKT er digital teknologi for formidling, behandling og visning av informasjon. Politikken gÄr ut pÄ Ä legge til rette for optimal formidling, god behandling og visning av informasjonen slik at vi fÄr hurtig og tilstrekkelig sikker kommunikasjon fra produsent til mottaker, og her er IKT et viktig middel. IKT effektiviserer kommunikasjon og den kan Äpne for muligheter som ikke finnes med tradisjonelle mÄter. Det er dette visjonÊr IKT-politikk bÞr innrettes mot.
IKT-ministerens departement produserer selv lite infomasjon for innbyggerne. Det bÞr imidlertid vÊre et politisk mÄl Ä bruke IKT pÄ en ny mÄte av allmenn norsk interesse. Offentlige enheters og politikeres bruk av nynorsk og bokmÄl er i dag dyr og lite samlende, mange opplever at de ofte blir pÄtvunget informasjon i en sprÄkform som kjennes fremmed. Med IKT kan man i dag la leser, mottaker og bÊrer av dokumenter bestemme om tekst skal vises pÄ den ene eller andre sprÄkform. Forfatter vil da kunne benytte sin foretrukne variant, leser vil selv kunne styre sprÄket pÄ teksten han leser; myndigheter og politikere vil pÄ denne mÄte kunne oppnÄ bedret kontakt med, nÊrhet til og respekt fra hele befolkningen.
LÞsninger for maskinell oversettelse har vÊrt gjenstand for utvikling i mange tiÄr, og ingen klarer Ä lage gode oversettelser mellom to forskjellige sprÄk av generell tekst. Dagens bokmÄl og nynorsk er imidlertid ikke to forskjellige sprÄk, de kan kalles to presentasjonsformater for norsk. En klar, saklig tekst kan oversettes maskinelt bedre enn av en gjennomsnittlig saksbehandler. Maskinelt skifte mellom de to formatene vil faktisk kunne gjÞre informasjonen tilgjengelig pÄ begge mÄlformer samtidig.
Mange land har flere offisielle sprÄk og forbildelige flersprÄklige hjemmesider for offentlig informasjon, som Finland med www.suomi.fi og Canada med www.canada.ca. Her er imidlertid sprÄkene svÊrt forskjellige og krever tilrettelegging av kvalifiserte oversettere. PÄ norsk kan skifte av mÄlform legges inn med teknisk lÞsning hos nettstedene, og dette blir mye mindre rigid enn hos de nevnte landene med store forskjeller mellom sprÄkene.
Det Ä planlegge og Ä realisere slike lÞsninger for informasjon pÄ nettsteder, i dokumenter som pass og fÞrerkort, og i lÊremidler vil kunne fremstÄ som visjonÊr IKT-politikk, hele befolkningen, og ikke bare enkelte interessegrupper, vil oppleve at de fÄr glede av investeringene.
Informasjon pÄ nettsteder:
Statlige nettsteder er i dag pĂ„lagt Ă„ ha minst 25 % pĂ„ hvert mĂ„lfĂžre. Mange sliter med Ă„ fĂ„ dette til, fĂ„ har samme informasjon pĂ„ begge, ikke minst fordi det skaper dobbelt vedlikehold. Men de fleste lesere – dem det skrives for – vil helst ha alt pĂ„ sitt foretrukne mĂ„lfĂžre, og dette kan realiseres med lĂžpende maskinell oversettelse. Nettstedene kan da oppleves Ă„ ha 100 % bokmĂ„l og 100 % nynorsk ved god bruk av IKT.
IKT kan kort oppsummert brukes til Ä respektere innbyggerenes preferanser nÄr det gjelder presentasjon av informasjon pÄ norsk.
Offentlige dokumenter, som pass, fĂžrerkort:
Tidligere ble dokumenter som pass, fÞrerkort, rettighetsbevis, ansattekort produsert i trykkeprosesser, og sÄ ble persondata fyllt inn. I dag produseres de ett for ett med persondata, og da er det unÞdvendig Ä legge inn tekster pÄ bÄde bokmÄl og nynorsk. BÊreren av dokumentet bÞr kunne gi beskjed om at ett eller begge skal brukes. Det er bÊreren som eier dataene, og presentasjonssprÄket bÞr kunne bestemmes av denne.
Ved Ä utnytte muligheter som digitaliserte prosesser gir, kan den enkelte fÄ utgaver med tekst pÄ sin foretrukne mÄlform. Med dagens teknologi bÞr pass ogsÄ kunne utstyres med ledetekster pÄ flere sprÄk, etter bÊrerens Þnske. De som reiser mye i land der store sprÄk, som spansk, arabisk, russisk, kinesisk, forstÄs bedre enn engelsk, kan Þnske et av disse brukt i sine pass i tillegg til et norsk og engelsk.
LĂŠremidler:
Det har lenge vÊrt kostbart og utfordrende Ä gjÞre lÊremidler tilgjengelig pÄ nynorsk og bokmÄl til samme tid. Ved god bruk av IKT-lÞsninger kan brukeren bestemme hvilken variant slike tekster skal vises pÄ.
Oversettelse av tekster er ingen eksakt prosess, den kan utfÞres av en oversetter eller av en maskin. Begge vil levere resultater med diskutable oversettelser og feil. Det er en gammel og kjent utfordring at forfatteren ikke kan holdes ansvarlig for oversatte tekster, det er derfor viktig Ä merke sidene med forfatterens egen tekst som original. Maskinell oversettelse mellom nynorsk og bokmÄl er testet, og den gir bedre resultat enn hva de fleste saksbehandlere fÄr til. Med en lÞsning for maskinell tosprÄklighet for lÊremateriell, vil hÞyere lÊresteder kunne gis oppgaver i Ä fÞlge opp systemene med tanke for videreutvikling og kvalitetsforbedring.
IKT er et middel, ikke et mÄl.
Med innovativ bruk av IKT vil den enkelte innbygger selv bestemme hvilken mÄlform som skal oppleves brukt:
1)Â i offentlige nettsider,
2) Â til presentasjon av data denne har eierskap til i offentlige dokumenter som pass og fĂžrerkort,
3)  i lÊremidler underlagt regler om tosprÄklighet.
MĂ„lform er en side ved en persons identitet, og de fleste vil nok oppleve dette som Ăžkt respekt for den enkeltes personlighet.
Det er viktig at staten ikke skal eie eller drifte lÞsninger selv, den skal bare stille krav og kontrollere at lÞsningene fungerer etter intensjon. Teknologiens muligheter utvikler seg raskt, og tekniske lÞsninger blir ofte utdatert, som vi kan se pÄ www.norge.no, www.noreg.no, MinID. Slike tilfeller understreker at det er ugunstig for staten Ä vÊre eier av lÞsninger for generelle tjenester.
LÞsningene for pass, fÞrerkort og utstedelse av andre faste dokumenter er enkle, oversettelsene gjÞres en gang og datasystemer henter frem Þnsket variant nÄr de skal produseres.
BÄde for informasjon pÄ nettsider og for lÊremidler vil det vÊre snakk om kvalitetssikret maskinell oversettelse. Liksom i oversettelser laget av saksbehandlere, vil det her kunne oppstÄ feil eller uklarheter ved at den oversatte teksten kommuniserer nyanser som ikke var tilsiktet fra forfatters side. Dette tilsier at nettstedene bÞr beregne noe ressurser til overvÄkning og justering, her bÞr kanskje SprÄkrÄdet kunne utarbeide retningslinjer.
I dette eksemplet foreslÄs IKT brukt til Ä redusere effekter av at Norge har bÄde bokmÄl og nynorsk. En noe forfeilet markedsfÞring gjennom mer enn hundre Är har medfÞrt at mange fÞler stor sprÄklig avstand til informasjon fra offentlige enheter, dette kan da bedres gjennom kulturpolitisk tiltak basert pÄ innovativ bruk av IKT.
Kulturpolitikk hevender seg ofte til grupper av befolkningen. IKT angÄr hele befolkningen, og ikke bare de tekniske nerdene; med kulturpolitisk innretning av et IKT-prosjekt kan man oppnÄ Þkt forstÄelse av innovasjon til samling av landets norsksprÄklige innbyggere om felles lÞsninger.
Sverre Bauck