Store arkeologiske funnsteder fra flere kulturer i Tanger

Markante arkeologiske steder finnes vanligvis på UNESCOs verdensarvsliste. Tanger i Marokko har steder på lista, men det mest mystiske og europeiske er lite utgravd og ikke innmeldt hos FN-organet.

Mzora er et megalittmonument. Det har en steinring med radius på 28 m og er synlig på satelittbilder i Google Earth. Steinringen består i dag av 168 stående og 7 liggende steiner, de fleste er vel en meter høye, men den største rager 8 meter over bakken. Stedet var gjenstand for utgravninger i 1936 og i 1970, men datering er fortsatt ikke gjennomført. Mzora er omtalt av romere for 2000 år siden, men man kan også lese en del ut fra konstruksjonen:
1 Oppmåling viser at man har benyttet lengdeenheten kalt Megalithic Yard (MY) på 836 mm til å lage byggverket. Den samme måleenheten ble brukt i arbeidet med Stonehenge og andre i Storbritannia, Irland, Frankrike – datert til for rundt 3800 år siden.
2 Steinene i ringen har tilpasset bredde, og en del stener gir retning til astronomiske fenomener, slik de også gjør i slike steinringer andre steder.

Disse to momentene tilsier at Mzora har samme alder som andre tilsvarende, og at den ble laget av medlemmer av samme kultur. I denne kulturen delte man tydeligvis denne måleenheten og vektlegging av astrologiske fenomener, noe som vises i mange av deres konstruksjoner i Frankrike, Storbritannia og Irland. Se artikkel i The Heritage Journal om Mzora .

Stedet kan nås med dagstur fra Andalusia, det går hurtig ferge fra Tarifa til Tanger, og det er gode veier i Marokko, men det kan være vanskelig å finne. Det er ingen veiskilt som peker mot stedet, og det står intet skilt som viser at målet er nådd. Man kan kjøre N1 fra Assilah mot Larach. Etter 15 km kommer man til rundkjøring, og her tar man tredje utkjørsel og kjører 3,7 km til bensinstasjon.  Her går det en vei til venstre som leder inn mot Mzora. Men nå er det lurt å spørre lokale, fransk går fint. Det er flere guider som selger hjelp og veivisning for en rimelig penge.

Inne ved Mzora kom en vennlig vakt med 10-12 ark med gamle beskrivelser på arabisk, fransk og spansk(!) Så det er tilrådelig å lese seg opp på forhånd hvis språkkunnskapene er litt mindre enn olympiske.

Mzora «Henge» er et fantasieggende skue, og det avstedkommer til dels ville og fantasifulle teorier å vandre omkring blant disse «meldingene» fra forhistorisk tid og og fundere over utbredelsen av kulturen som hadde etterlatt dem.

Videre mot Larach kommer man til Lixus etter et par mil. Her anla fønikerne en havneby for ca 2800 år siden, den ble etter hvert knyttet til Kartago og senere til Roma. Mot slutten av romertiden ble det bygget katedral og i tidlig muslimsk tid moske.  Det er ikke utenkelig at vikingeskip la til kai i Lixus i dens siste tid. Det er fin beskrivelse av byggverk som kan ses ved besøk der nå: Beskrivelse av Lixus.
Lixus er registrert som verdensarv, og hvert år foregår det utgravninger i byen som levde der i over to tusen år.

Havet har steget, og for rundt tusen år siden flyttet befolkningen over til andre siden av elva og bygde byen Larach.