OgsÄ publisert pÄ http://ikt-norge.no/kommentar/dabber-nrk-av/ 2014-11-21
NRK reklamerer for digital radio, sĂŠrlig DAB+, den digitale etterfĂžlgeren til FM. I prinsippet selger ikke NRK reklameplass, men annonserer gjerne for digitale DAB-radio. I dag opererer de i to parallelle verdener; den digitale og den analoge. Det er en ressurskrevende situasjon, og de kunne faktisk tilby Ă„ senke lisensavgiften hvis de fĂ„r stengt de analoge FM-sendingene â til glede for lisensbetalerne! FM brukes til analoge sendinger fra NRK til lytterne i Norge, DAB bruker digitale signaler til samme mĂ„lgruppen; ingen av de to har mulighet for tjenester som krever toveiskommunikasjon: Henting av programmer, betaltjenester, interaktivitet â begge er lineĂŠre.
Internett har kommet med en ny og digital toveis kommunikasjonskanal for tekst, bilder og lyd. Telefonsystemene tilbyr tjenester pĂ„ internett, med god dekning over hele landet. VG, Dagbladet og Aftenposten leverer nĂ„ TV og lyd i tillegg til teksten â avisene omorganiseres til mediehus pĂ„ internett, der de tilbyr lineĂŠre og ikke-lineĂŠre informasjonstjenester. NRK tilbyr ogsĂ„ sine sendinger pĂ„ denne kanalen.
NRKs ledelse sÄ digitaliseringen komme, de sÄ det svÊrt tidlig. Allerede pÄ 80-tallet stÞttet de utviklingen av standarden DAB for digitale radiosendinger, og de organiserte innfÞring av denne fÞr internett ble allmennhetens kanal; det var forsÞkssendinger fra 1991 og regulÊre fra 1995.
«Nettet er grenselÞst, sendingene nÄr mottakere over hele verden. BÄde nettradio og DAB faller under begrepet digitalradio, men de er altsÄ svÊrt forskjellige.»
Nettradio bruker vanlig datautstyr til mottak, den lar lytter melde tilbake, gi svar og hente sendinger etter valg; DAB er en digital viderefĂžring av gamle tiders radiosendinger fra en kringkaster til mottakere og den krever egen mottaker, som da NRK reklamerer for.
Tidlig internett krevde en kabel ut til mottaker, etter hvert har det endret seg, med nyere generasjoner av mobilnett er internettets tjenester blitt stadig mer markant del i det trÄdlÞse. Etter hvert er trÄdlÞse internett i ferd med Ä dekke alle arealer som blir dekket med FM-sendinger, dessuten dekkes ogsÄ utlandet gjennom kabel og mobilnett.
NRKs organisasjon arbeider ufortrĂždent videre med utbygging av sendenett for DAB, riktignok den nyere utgaven, DAB+, som krever nyere teknologi. Dette betyr at vi har to nett for digital radio: internett og DAB-nettet. Det fĂžrste fungerer der man har tilgang, det er grenselĂžst, og det gir toveiskommunikasjon med mulighet for ikke-lineĂŠre tjenester, det andre bruker digitale radiosignaler til enveiskommunikasjon fra radiostasjon til mottaker â det er lineĂŠrt.
«NRK er en vesentlig aktÞr i det nasjonale mediemarkedet. Bedriften mÄ ha et bevisst forhold til at bÄde marked og teknologi for medier er i hurtig utvikling. Det kan vÊre rimelig at man Þnsker Ä sluttfÞre arbeidet med digitalisering av radio etter den linjen man har fulgt i mer enn tjuefem Är, men verden ser ikke ut slik den gjorde da digitaliseringen begynte.»
DAB gir vel minst utfordring til organiseringen av NRK, men hvordan passer enveiskommunikasjon til dagens verden? Nye leveranser som strĂžmmetjenester, lineĂŠre og ikke-lineĂŠre sendinger, ebĂžker, mediatek tas alle opp av mediehusene, DAB dekker bare lineĂŠre radiosendinger. Allikevel bruker NRK store ressurser til DAB- og DAB+-sendinger, de reklamerer for DAB og premierer lyttere med DAB-radioer â det er her man kan frykte at NRK dabber av. Vil kommende tiders digitale medieverden ha behov for DABs enveiskommunikasjon? NRK har sine nettsider og apper, man kan lytte til radio og se TV gjennom internett, men sidene har lite helhet og rĂžper ingen planer for nettstedet.
«Hvilken posisjon sikter NRK mot i en medieverden som mer og mer preges av voksende mediehus med toveiskommunikasjon pÄ internett?»
Sverre Bauck â Gjesteblogger
Noen kommentarer
1) DAB blir ikke billigere enn FM, men derimot fÄr hele landet 99,5% inntil 12 NRK kanaler isteden for kun 1. Samtidig er det slik at det finnes ikke noen annen lÞsning som er like billig som DAB for Ä nÄ nesten hele Norges befolkning.
2) DAB gir mulighet til tekstinformasjon til lytteren, knyttet til programmet eller annen relevant informasjon.
3) Internett vil ikke kunne dekke lytternes behov, da mange er pĂ„ steder der “fast tilkobling” ikke er mulig, f.eks. i bil, pĂ„ buss og tog.
4) Det er noksĂ„ opplest og vedtatt at dagens 4G nett ikke vil kunne erstatte “kringkasting”. Nettet har langt fra 99,5% dekning, og har heller ikke nĂždvendig kapasitet dersom alle som lytter pĂ„ radio skal gjĂžre det via mobilnettet.
5) I tillegg bÞr man ogsÄ tenke pÄ sikkerhet og beredskap. Med DAB kan hele Norge umiddelbart fÄ informasjon ved en krise mv. uten Ä man mÄ ha og betale for et fungerende abonnement til en ISP eller mobilselskap.