Wikipedia, nettleksikonet som skal gjøre god informasjon tilgjengelig for flest mulig. Siden 2001 har Wikipedia blitt bygget og vært vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid drevet av forfatteres lyst til å kommunisere med aktive brukere. Lesere stimulerer artikkelforfattere til å skrive nye og å forbedre eksisterende artikler. Denne dynamikken forklarer egentlig hvorfor artiklene på store språk, som engelsk og tysk – begge med hundre millioner brukere eller mer, er fler og godt oppdatert enn på mindre språk. Antallet gode og vel vedlikeholdte artikler er avgjørende for tilliten til språkversjoner av Wikipedia.
Hvem som helst kan registrere seg og få rettigheter til å skrive nye og å oppdatere eksisterende artikler. Ingen ber en potensiell forfatter sansynliggjøre at han har rimelig bakgrunn for å bidra, og dette åpner for bidrag som er oversettelser av artikler om tema bidragsyter ikke har peiling på; en del artikler kan nok gi inntrykk av at dette skjer. Svakheten som lett oppstår ved slike oversettelser, er at faglige nyanser kan svekkes og at den oversatte utgaven ikke blir gjenstand for oppdateringer og mangler nasjonale referanser; hverken forfattere eller oversettere utøver ansvar for vedlikehold av oversatte artikler.
I Norden har vi fire skriftspråk som de fleste kan lese. Det er enkelt å sammenlikne artikler i Wikipedia på disse språkene, og igjen se på oppslagene på engelsk og tysk. Oppslag viser at små språk får flere artikler med svakhetstegn enn de store, men selv de store kan ha artikler som er svake og som har feil. Det kan derfor ofte være lurt å sjekke informasjon på to store språk, som engelsk og tysk. Kommer man ned til språk med så få brukere som norsk og dansk, vil de fleste artiklene være lite innholdsrike og oppdaterte sammenlignet med de på store språk. Det er lett å registrere at storebror svensk har flere, rikere og bedre refererende artikler enn de mindre i Norden.
Mine inntrykk er formet gjennom tolv års bruk av og noen bidrag til Wikipedia, og jeg vil la noen eksempler, som alle kan etterprøve, demonstrere poengene:
: Informasjonsrikdom og antall referanser er markert best i de store språkene og avtar mot rudimentært i de minste.
Geirfugl: Fuglen var viktig for kystbefolkningen i Norge, men selv dette har ikke inspirert til omfattende beskrivelser på landets språk; de store utenlandske fortjener å bli foretrukket av informasjonssøkende brukere.
Tran er et morsomt ord, artiklene reflekterer dessuten at det er forskjellige tradisjoner knyttet til fenomenet. Norsk tran er ikke minst knyttet til Møller, og det er kun nynorsk tran som gir økt fare for benskjørhet. Tysk og engelsk tran kommer særlig hval og sel, mens den norsk og svenske har fisk som kilde.
Ranrike: Det gamle norske småkongeriket er beskrevet i like artikler på bokmål og på svensk, det er fyldig beskrevet på engelsk og litauisk, men ikke omtalt på nynorsk og lite på de andre store språkene. De fire nevnte språkene er alene om å fortelle at riket var en vesentlig del av Norge i nesten 800 år frem til 1658.
Vingulmork: Riket Harald Hårfagre arvet omtales i like rike artikler på bokmål og nynorsk; også på engelsk og litauisk holder oppslagene mål.
Målet med å søke skattemidler til norske brukere av Wikipedia skal være å få et økt antall artikler på nynorsk. Det er viktig at hver artikkel vedlikeholdes, og det krever forfattere med faglig engasjement og forståelse. Forfattere må gjerne ta utgangspunkt i eksisterende artikler på andre skriftspråk, men de må sikre korrekt bruk av norske begrep og referanser.
Eksemplene og mulige effekter av offentlig støtte må ses i lys av noen makrotall fra Wikipedia:
|
Språk |
Antall artikler i Wikipedia |
Antall morsmålsbrukere |
|
Engelsk |
4,3 millioner |
402 millioner |
|
Tysk |
1,6 millioner |
100 millioner |
|
Svensk |
1,2 millioner |
9 millioner |
|
Dansk |
180 tusen |
6 millioner |
|
Bokmål |
389 tusen |
4,5 millioner |
|
Nynorsk |
100 tusen |
500 tusen |
Tabellen viser at norsk er lite representert i Wikipedia, og man burde etterstrebe å nå et antall vedlikeholdte artikler som det man har på svensk. Et slikt mål virker mildt sagt fjernt dersom man skal bruke ressurser på to parallelle rettskrivninger. Med dagens teknologi er det fullt mulig å la leserne selv få bestemme om de skal lese en artikkel på bokmål eller på nynorsk, selv om de er skrevet på det andre skriftspråket.
Dersom det skal brukes av fellesskapets midler til norsk Wikipedia, vil tilretteleggelse av en løsning med brukerstyrt valg av bokmål eller nynorsk kunne være til glede for hele befolkningen. En slik løsning vil kunne styrke Wikipedia på norsk og den vil gi mindre krevende vedlikeholdsarbeid. Forfattere på nynorsk og bokmål kan få uttrykke seg på sin foretrukne variant og brukere kan få lese artiklene på sitt språk.