IKT er middel til å nå mål – hva er IKT-politikk?

I det nye århundret har vi fått begrepet IKT-politikk, som er underlagt fornyings- eller moderniseringsministeren.  Disse har uttrykt sin forståelse av temaet ved å bruke betydelige ressurser på Min Side og Min ID; den nåværende ansvarlige ministeren forsto vel ikke poenget med den første og skrinla prosjektet.  De to prosjektene skulle yte offentlige IKT-baserte tjenester til befolkningen.  Begge skulle driftes av staten, den ene er nå nedlagt og den andre er utdatert – den betjener ikke mobile enheter.

IKT er digital teknologi for formidling, behandling og visning av informasjon.  Politikken går ut på å legge til rette for optimal formidling, god behandling og visning av informasjonen slik at vi får hurtig og tilstrekkelig sikker kommunikasjon fra produsent til mottaker, og her er IKT et viktig middel. IKT effektiviserer kommunikasjon og den kan åpne for muligheter som ikke finnes med tradisjonelle måter. Det er dette visjonær IKT-politikk bør innrettes mot.

IKT-ministerens departement produserer selv lite infomasjon for innbyggerne. Det bør imidlertid være et politisk mål å bruke IKT på en ny måte av allmenn norsk interesse. Offentlige enheters og politikeres bruk av nynorsk og bokmål er i dag dyr og lite samlende, mange opplever at de ofte blir påtvunget informasjon i en språkform som kjennes fremmed. Med IKT kan man i dag la leser, mottaker og bærer av dokumenter bestemme om tekst skal vises på den ene eller andre språkform.  Forfatter vil da kunne benytte sin foretrukne variant, leser vil selv kunne styre språket på teksten han leser; myndigheter og politikere vil på denne måte kunne oppnå bedret kontakt med, nærhet til og respekt fra hele befolkningen.

Løsninger for maskinell oversettelse har vært gjenstand for utvikling i mange tiår, og ingen klarer å lage gode oversettelser mellom to forskjellige språk av generell tekst.  Dagens bokmål og nynorsk er imidlertid ikke to forskjellige språk, de kan kalles to presentasjonsformater for norsk. En klar, saklig tekst kan oversettes maskinelt bedre enn av en gjennomsnittlig saksbehandler.  Maskinelt skifte mellom de to formatene vil faktisk kunne gjøre informasjonen tilgjengelig på begge målformer samtidig.

Mange land har flere offisielle språk og forbildelige flerspråklige hjemmesider for offentlig informasjon, som Finland med www.suomi.fi og Canada med www.canada.ca.  Her er imidlertid språkene svært forskjellige og krever tilrettelegging av kvalifiserte oversettere.  På norsk kan skifte av målform legges inn med teknisk løsning hos nettstedene, og dette blir mye mindre rigid enn hos de nevnte landene med store forskjeller mellom språkene.

Det å planlegge og å realisere slike løsninger for informasjon på nettsteder, i dokumenter som pass og førerkort, og i læremidler vil kunne fremstå som visjonær IKT-politikk, hele befolkningen, og ikke bare enkelte interessegrupper, vil oppleve at de får glede av investeringene.

Informasjon på nettsteder:

Statlige nettsteder er i dag pålagt å ha minst 25 % på hvert målføre.  Mange sliter med å få dette til, få har samme informasjon på begge, ikke minst fordi det skaper dobbelt vedlikehold.  Men de fleste lesere – dem det skrives for – vil helst ha alt på sitt foretrukne målføre, og dette kan realiseres med løpende maskinell oversettelse. Nettstedene kan da oppleves å ha 100 % bokmål og 100 % nynorsk ved god bruk av IKT.

IKT kan kort oppsummert brukes til å respektere innbyggerenes preferanser når det gjelder presentasjon av informasjon på norsk.

Offentlige dokumenter, som pass, førerkort:

Tidligere ble dokumenter som pass, førerkort, rettighetsbevis, ansattekort produsert i trykkeprosesser, og så ble persondata fyllt inn. I dag produseres de ett for ett med persondata, og da er det unødvendig å legge inn tekster på både bokmål og nynorsk. Bæreren av dokumentet bør kunne gi beskjed om at ett eller begge skal brukes.  Det er bæreren som eier dataene, og presentasjonsspråket bør kunne bestemmes av denne.

Ved å utnytte muligheter som digitaliserte prosesser gir, kan den enkelte få utgaver med tekst på sin foretrukne målform.  Med dagens teknologi bør pass også kunne utstyres med ledetekster på flere språk, etter bærerens ønske. De som reiser mye i land der store språk, som spansk, arabisk, russisk, kinesisk, forstås bedre enn engelsk, kan ønske et av disse brukt i sine pass i tillegg til et norsk og engelsk.

Læremidler:

Det har lenge vært kostbart og utfordrende å gjøre læremidler tilgjengelig på nynorsk og bokmål til samme tid.  Ved god bruk av IKT-løsninger kan brukeren bestemme hvilken variant slike tekster skal vises på.

Oversettelse av tekster er ingen eksakt prosess, den kan utføres av en oversetter eller av en maskin. Begge vil levere resultater med diskutable oversettelser og feil. Det er en gammel og kjent utfordring at forfatteren ikke kan holdes ansvarlig for oversatte tekster, det er derfor viktig å merke sidene med forfatterens egen tekst som original. Maskinell oversettelse mellom nynorsk og bokmål er testet, og den gir bedre resultat enn hva de fleste saksbehandlere får til.  Med en løsning for maskinell tospråklighet for læremateriell, vil høyere læresteder kunne gis oppgaver i å følge opp systemene med tanke for videreutvikling og kvalitetsforbedring.

IKT er et middel, ikke et mål.

Med innovativ bruk av IKT vil den enkelte innbygger selv bestemme hvilken målform som skal oppleves brukt:

1)  i offentlige nettsider,

2)  til presentasjon av data denne har eierskap til i offentlige dokumenter som pass og førerkort,

3)  i læremidler underlagt regler om tospråklighet.

Målform er en side ved en persons identitet, og de fleste vil nok oppleve dette som økt respekt for den enkeltes personlighet.

Det er viktig at staten ikke skal eie eller drifte løsninger selv, den skal bare stille krav og kontrollere at løsningene fungerer etter intensjon.  Teknologiens muligheter utvikler seg raskt, og tekniske løsninger blir ofte utdatert, som vi kan se på www.norge.no, www.noreg.no, MinID.  Slike tilfeller understreker at det er ugunstig for staten å være eier av løsninger for generelle tjenester.

Løsningene for pass, førerkort og utstedelse av andre faste dokumenter er enkle, oversettelsene gjøres en gang og datasystemer henter frem ønsket variant når de skal produseres.

Både for informasjon på nettsider og for læremidler vil det være snakk om kvalitetssikret maskinell oversettelse.  Liksom i oversettelser laget av saksbehandlere, vil det her kunne oppstå feil eller uklarheter ved at den oversatte teksten kommuniserer nyanser som ikke var tilsiktet fra forfatters side.  Dette tilsier at nettstedene bør beregne noe ressurser til overvåkning og justering, her bør kanskje Språkrådet kunne utarbeide retningslinjer.

I dette eksemplet foreslås IKT brukt til å redusere effekter av at Norge har både bokmål og nynorsk.  En noe forfeilet markedsføring gjennom mer enn hundre år har medført at mange føler stor språklig avstand til informasjon fra offentlige enheter, dette kan da bedres gjennom kulturpolitisk tiltak basert på innovativ bruk av IKT.

Kulturpolitikk hevender seg ofte til grupper av befolkningen.  IKT angår hele befolkningen, og ikke bare de tekniske nerdene; med kulturpolitisk innretning av et IKT-prosjekt kan man oppnå økt forståelse av innovasjon til samling av landets norskspråklige innbyggere om felles løsninger.

Sverre Bauck

[email protected]