Offentlig støtte til Wikipedia – vil det tjene norsk språk?

Featured

Wikipedia, nettleksikonet som skal gjøre god informasjon tilgjengelig for flest mulig. Siden 2001 har Wikipedia blitt bygget og vært vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid  drevet av forfatteres lyst til å kommunisere med aktive brukere.  Lesere stimulerer artikkelforfattere til å skrive nye og å forbedre eksisterende artikler.  Denne dynamikken forklarer egentlig hvorfor artiklene på store språk, som engelsk og tysk – begge med hundre millioner brukere eller mer, er fler og godt oppdatert enn på mindre språk.  Antallet gode og vel vedlikeholdte artikler er avgjørende for tilliten til språkversjoner av Wikipedia.

Hvem som helst kan registrere seg og få rettigheter til å skrive nye og å oppdatere eksisterende artikler. Ingen ber en potensiell forfatter sansynliggjøre at han har rimelig bakgrunn for å bidra, og dette åpner for bidrag som er oversettelser av artikler om tema bidragsyter ikke har peiling på; en del artikler kan nok gi inntrykk av at dette skjer.  Svakheten som lett oppstår ved slike oversettelser, er at faglige nyanser kan svekkes og at den oversatte utgaven ikke blir gjenstand for oppdateringer og mangler nasjonale referanser; hverken forfattere eller oversettere utøver ansvar for vedlikehold av oversatte artikler.

I Norden har vi fire skriftspråk som de fleste kan lese.  Det er enkelt å sammenlikne artikler i Wikipedia på disse språkene, og igjen se på oppslagene på engelsk og tysk. Oppslag viser at små språk får flere artikler med svakhetstegn enn de store, men selv de store kan ha artikler som er svake og som har feil.  Det kan derfor ofte være lurt å sjekke informasjon på to store språk, som engelsk og tysk.  Kommer man ned til språk med så få brukere som norsk og dansk, vil de fleste artiklene være lite innholdsrike og oppdaterte sammenlignet med de på store språk. Det er lett å registrere at storebror svensk har flere, rikere og bedre refererende artikler enn de mindre i Norden.

Mine inntrykk er formet gjennom tolv års bruk av og noen bidrag til Wikipedia, og jeg vil la noen eksempler, som alle kan etterprøve, demonstrere poengene:

: Informasjonsrikdom og antall referanser er markert best i de store språkene og avtar mot rudimentært i de minste.

Geirfugl: Fuglen var viktig for kystbefolkningen i Norge, men selv dette har ikke inspirert til omfattende beskrivelser på landets språk; de store utenlandske fortjener å bli foretrukket av informasjonssøkende brukere.

Tran er et morsomt ord, artiklene reflekterer dessuten at det er forskjellige tradisjoner knyttet til fenomenet.  Norsk tran er ikke minst knyttet til Møller, og det er kun nynorsk tran som gir økt fare for benskjørhet.  Tysk og engelsk tran kommer særlig hval og sel, mens den norsk og svenske har fisk som kilde.

Ranrike: Det gamle norske småkongeriket er beskrevet i like artikler på bokmål og på svensk, det er fyldig beskrevet på engelsk og litauisk, men ikke omtalt på nynorsk og lite på de andre store språkene.  De fire nevnte språkene er alene om å fortelle at riket var en vesentlig del av Norge i nesten 800 år frem til 1658.

Vingulmork:  Riket Harald Hårfagre arvet omtales i like rike artikler på bokmål og nynorsk; også på engelsk og litauisk holder oppslagene mål.

 

Målet med å søke skattemidler til norske brukere av Wikipedia skal være å få et økt antall artikler på nynorsk.  Det er viktig at hver artikkel vedlikeholdes, og det krever forfattere med faglig engasjement og forståelse.  Forfattere må gjerne ta utgangspunkt i eksisterende artikler på andre skriftspråk, men de må sikre korrekt bruk av norske begrep og referanser.

Eksemplene og mulige effekter av offentlig støtte må ses i lys av noen makrotall fra Wikipedia:

Språk

Antall   artikler i Wikipedia

Antall   morsmålsbrukere

Engelsk

4,3 millioner

402 millioner

Tysk

1,6 millioner

100 millioner

Svensk

1,2 millioner

9 millioner

Dansk

180 tusen

6 millioner

Bokmål

389 tusen

4,5 millioner

Nynorsk

100 tusen

500 tusen

Tabellen viser at norsk er lite representert i Wikipedia, og man burde etterstrebe å nå et antall vedlikeholdte artikler som det man har på svensk.  Et slikt mål virker mildt sagt fjernt dersom man skal bruke ressurser på to parallelle rettskrivninger.  Med dagens teknologi er det fullt mulig å la leserne selv få bestemme om de skal lese en artikkel på bokmål eller på nynorsk, selv om de er skrevet på det andre skriftspråket.

Dersom det skal brukes av fellesskapets midler til norsk Wikipedia, vil tilretteleggelse av en løsning med brukerstyrt valg av bokmål eller nynorsk kunne være til glede for hele befolkningen.  En slik løsning vil kunne styrke Wikipedia på norsk og den vil gi mindre krevende vedlikeholdsarbeid.  Forfattere på nynorsk og bokmål kan få uttrykke seg på sin foretrukne variant og brukere kan få lese artiklene på sitt språk.

En historisk gåte

Fønikerne var tema i vår historieopplæring, de var et sjøfarende handelsfolk i Middelhavet, lærte vi.  De hadde hjembaser i noen byer i Libanon, den nesten 5000 år gamle byen Tyr eller Tyros på dagens Libanons sørlige kyst var sentral.  De var en av de semittisk eller arabisk stammene som holdt til helt øst i Middelhavet, de er språklig nært beslektet med israelittene, både hebraisk og fønikisk tilhører gruppen nord-vest-semittiske språk.  Religionene i området var også beslektet, arkeologene finner graver etter ofringer av førstefødte, som omtalt i det Gamle Testamentet, også hos fønikerne i Kartago, i Almunecar.  Fønikernes særegenheter var skipsfart og handel, de transportert sedertre til Egypt, de hentet sølv fra Spania og purpursneglen murex helt fra Essaoira i Marokko. De etablerte handelsposter så langt sør som i Ghana, de seilte sine 20 meter lange skip rundt Afrika og hadde kolonier langs kysten av Libya, Tunisia, Algeri. Marokko, på Malta, på Sicilia, Sardinia og i Spania.  Hjemme lå de stadig i strid med naboen Israel.

Forholdet mellom nabostatene er beskrevet i det Gamle Testamentet i Ezekiel kap 26 (se http://www.bibel.no/Nettbibelen/).  Dette er en lettlest utgave, originalen ble skrevet mellom 592 og 570 før vår tidsregning, og da uten mellomrom mellom ordene og uten punktum og komma; slike ble satt inn da teksten var rundt tusen år gammel. Ingen kan vite om forfatteren ville sagt seg enig i justeringene som ble gjennomført. Men bildet som teksten formidler, synes å være i tråd med det man får ut av andre samtidige tekster.

Tekster og arkeologiske funn understøtter at fønikerne ble lei av naboskapet, og svært mange flyttet, noen til de etablerte handelsbyene og et stort antall slo seg ned på den 200 km lange strekningen mellom Malaga og Almeria i Andalusia.  Malaga skal ha navn etter en fønikisk gudinne for sjøfart, derfra og østover graves det ut fønikiske bosetninger, gravsteder, ruiner etter fiskmatfabrikker tett i tett. Dateringene er klare, stedene ble etablert for 2800 år siden, og de vokste kjapt.

Et av stedene fra denne tiden, Almunecar, viser seg å ha funn fra en rik fønikisk bosetning ved navn Sexi.  Gravstedet Puente de Noy er gravd ut de siste tiårene, her er det spesielt funnet flere 60 cm høye krukker i alabast og marmor som ble laget i Egypt minst 700 år før bosettingen her ble anlagt.  Krukkene har hieroglyfer som viser at de hadde tilhørt  farao Apepi (rundt 1550 før vår tid), de kan ha vært gaver fra faraoen til ledere i Tyros, eller de kan ha vært røvet fra hans grav.

IMG_20130322_095833DSCF1123

Fønikerne i Tyros var viktige leverandører av sedertre til Egypt, og handelsrelasjonene ble inngått på høyeste nivå og beseglet med dyre gaver.  Krukkene kan altså ha vært blant slike gaver fra farao i Egypt til en konge av Tyr minst 750 år før bosettingen i Sexi ble realisert, etterkommere eller andre eiere har så tatt dem med ved flytting til Sexi.  En annen mulighet er at gravplyndrere har hentet dem fra faraoens grav og solgt dem til fønikerne.  Det riktige svaret har vi ikke, men nå står de i museet i Almunecar.