Radio og TV på vei fra analog til digital
Bakgrunn
Utviklingen av og rundt nettlesere de to siste dekadene demonstrerer hvordan tidligere adskilte informasjonskilder, som radio, TV, aviser, Internet, har blitt infiltrert i hverandre: de konvergerer . Radio, TV, aviser og tidsskrifter var tidligere adskilte produkter med spesialiserte utgivere. Vi har etter hvert sett at aviser tilbyr video, vi ser at kringkastere tilbyr tekstlig informasjon på nettsteder. IKT blir en felles teknologisk plattform, og det som tidligere var adskilte forretningsområder, trekker sammen.
Samferdselsdepartementet fikk i 1996 ferdigstilt NOU 1999:26 Konvergens; den beskriver tekniske, økonomiske, organisatoriske og juridiske sider ved prosessen der datatjenester, radio og TV samles fremover mot rundt 2020.
I dag er vi kommet et stykke på vei, og vi ser vel at nettopp nettleserteknologien bidrar til at vi får informasjon fra mange kilder til en felles visningsskjerm. Smart-TV og smarttelefon er produkter med stor og økende utbredelse. Begge utnytter både offentlig regulert infrastruktur og det mer markesstyrte Internet; tidligere var kringkastings- og telenett offentlige institutsjoner underlagt Samferdselsdepartementet, og innholdet, særlig for bilder og lyd, regulert av Kulturdepartementet. Dagens teknologi åpner for mange flere kilder og fjerner begrensningene som ligger i landegrenser og avstand; de to departementenes reguleringsmuligheter og oppgaver utfordres.
Kringkasting
Radiobølger sprer sendingene fra produsent til mottaker, dette gjelder både analoge og digitale signaler. Tidlig i forrige århundre var det kortbølge, mellombølge og langbølge som ble brukt, disse er stort sett borte fra markedet for vanlig radio i dag. FM tok over på femtitallet, men også denne brukes til spredning av analoge signaler, tilsvarende for analog TV.
Standard for digitale sendinger med DAB ble utviklet på åttitallet, og i flere land ble dette da ansett som løsningen for fremtidens radio, og det ble lagt planer for overgang fra analoge med FM til digitale med DAB. NRK følger slike planer, og DAB-signaler vil gi god dekning med høy kvalitet der man kan ta imot stasjonens sendinger. Den opprinnelige DAB gir ingen nye tjenester, det ble en standard for digitale radiosignaler som kunne sendes fra kilde til mottaker. Både radiostasjoner og lyttere må bytte ut FM-utstyret med nytt for å benytte DAB, uten at mottakerne merker særlig forskjell før etterfølgende DAB+ eller DMB benyttes; disse vil, i tillegg til lyd, også håndtere tekst og bilder for mottakere i sendernes dekningsområde. De krever da at mottakers utstyr kan utnytte disse tjenestene, i praksis betyr det at radioen bør ha skjerm for visning av tekst og bilder.
Radio og TV på nett
De digitale sendingene sendes imidlertid også på nett, de kan dermed tas imot uten at man har dekning fra sender. Dette gjør sendinger globalt tilgjengelige for lyttere med datautstyr og nettilknytning; også NRK sprer i dag sine sendinger denne veien. Med radio på Internet opplever lytterne forskjell: De kan selv velge når de vil lytte til sendinger med podcast, og de kan lytte til stasjoner fra alle land, som til NRK over hele verden, og de kan hente utdypende informasjon som det vises til i sendingene. Med radio på nett får man toveis kommunikasjon rundt sendingene; mottaker kan i dag styre når han vil lytte og hente bilder, film eller tekst – her kan lytter etter hvert selv bestemme om tekster skal presenteres på nynorsk, bokmål eller andre språk. Digital radio på nett skaper aktiv og styrende lytter.
Det samme gjelder, teknisk sett, for TV, som kan leveres på Internet når seer vil og med dennes styring over mottakstid og tekstspråk. Her vil man erfare at radio og TV er underlagt forskjellige lovgivninger, som må konvergere i tiden som kommer. Radiosignaler får krysse landegrenser, mens TV fra mange sendere ikke får hentes til utlandet. Sendinger fra NRK, TV2, VGTV er dels blokkert for mottak i utlandet, dette begrunnes med begrensede lisensrettigheter. NRK lar imidlertid sine seere få tilgang til opptakene i ettertid, ofte sekunder etter at den direkte sendingen er startet.
Alle nasjonale sendinger kan imidlertid enkelt nås ved å benytte VPN- eller proxytjeneste basert i Norge fra nettsteder som overplay.net, tviutlandet.com, hidemyass.com. Slike tjenester gir mottaker et kontaktpunkt i landet til TV-stasjonen, signalene hentes ditt og videreformidles til tjenestekjøper. Tjenestene koster typisk rundt NOK 50 per måned, de er fullt lovlige og fungerer. Det underlige er jo at ikke TV-selskapene selv selger denne tilgangen, men lar en tredjepart levere og få hele inntekten. I tiden som kommer, vil vi se at juridiske reguleringer tilpasses det konvergerte området.
DAB-nett
Digitalradio Norge er i ferd med å bygge ut DAB-nett som skal erstatte det gamle FM-nettet. bekymrede røster peker da på lokale radiostasjoner som ikke vil ha råd til å oppgradere til DAB. hvorfor skulle de det? De kan gå rett til nettradio, som koster mindre, og gir tilgang til lyttere over hele verden.
Grensen mellom radio og TV viskes ut
Riksdekkende norske radiostasjoner betjener også nettradiomarkedet med løpende sendinger, nettsider og med podcast, og de henviser stadig til utdypende informasjon på sitt nettsted. Men NRK promoterer DAB, deler ut DAB-radioer og forteller jevnlig om utbyggingen av dekning, men ikke om videreutviklingen av DAB. Det er en kjensgjerning at man kan høre, lese og se NRK på nettet, men informasjon til valg av godt og egnet utstyr til dette får man ikke fra denne eller andre kanaler. De fleste har funnet ut at PC eller nettbrett fungerer bra til mottak av nettsendingene gjennom kabel, gjerne med WiFi, eller på mobilnett.
Det finnes mange produkter for forbrukere her, og i de kommende årene vil radiomottakere endre utseende og tilpasses et voksende tjenestespekter. En radiomottaker kan hente signalene gjennom Internet eller fra en sender, eller fra begge.
DAB+ og DMB er mer avanserte enn gamle DAB ved at de kan ha både tekst og bilder i tillegg til lyd. Overgangen til ny DAB pågår nå, og rene DAB-radioer vil nok oppleves som utdatert i nær fremtid, dette bør operatørene informere om. Produsentene må fortelle brukerne at de med en moderne digital radio kan ta inn tekst og bilde, at de kan ta inn sendinger når de vil, at tekster på norsk kan vises på bokmål eller nynorsk etter ønske
Oppdatert DAB og nettradio tilsier at en radiomottaker bør ha mottaker for ny versjon av DAB. Videre må den kunne tilknyttes nett med WiFi eller kabel og den må ha en skjerm som kan vise aktuell tekst, bilder og film, i tillegg til å gjengi lyd.
Utviklingen peker mot nettbrett med apper, som er et utmerket alternative, og som finnes i hopetall. Noen apper vil være knyttet til en stasjon, som NRK, og ha tilbud bare fra denne. De generelle lar brukeren velge fra sendere over hele verden.
Digitaliseringen av tekst, bilde og lyd har gitt felles teknologi for produksjon og distribusjon av aviser, radio- og TV. Produksjonsmiljøer for de tre gror sammen til mediehus, om noen år vil rene aviser og kringkastingsselskaper være borte. Utviklingen utfordrer også den politiske styringen vi har på dette området, nettet gir alle tilgang til tekst, lyd og bilder fra hele verden; vi har en situasjon som ikke passer med den som reguleringene for NRK, TV2 og våre aviser ble laget for. Kort sagt: Vi har behov for politiske tilpasninger.