Fønikerne var tema i vår historieopplæring, de var et sjøfarende handelsfolk i Middelhavet, lærte vi. De hadde hjembaser i noen byer i Libanon, den nesten 5000 år gamle byen Tyr eller Tyros på dagens Libanons sørlige kyst var sentral. De var en av de semittisk eller arabisk stammene som holdt til helt øst i Middelhavet, de er språklig nært beslektet med israelittene, både hebraisk og fønikisk tilhører gruppen nord-vest-semittiske språk. Religionene i området var også beslektet, arkeologene finner graver etter ofringer av førstefødte, som omtalt i det Gamle Testamentet, også hos fønikerne i Kartago, i Almunecar. Fønikernes særegenheter var skipsfart og handel, de transportert sedertre til Egypt, de hentet sølv fra Spania og purpursneglen murex helt fra Essaoira i Marokko. De etablerte handelsposter så langt sør som i Ghana, de seilte sine 20 meter lange skip rundt Afrika og hadde kolonier langs kysten av Libya, Tunisia, Algeri. Marokko, på Malta, på Sicilia, Sardinia og i Spania. Hjemme lå de stadig i strid med naboen Israel.
Forholdet mellom nabostatene er beskrevet i det Gamle Testamentet i Ezekiel kap 26 (se http://www.bibel.no/Nettbibelen/). Dette er en lettlest utgave, originalen ble skrevet mellom 592 og 570 før vår tidsregning, og da uten mellomrom mellom ordene og uten punktum og komma; slike ble satt inn da teksten var rundt tusen år gammel. Ingen kan vite om forfatteren ville sagt seg enig i justeringene som ble gjennomført. Men bildet som teksten formidler, synes å være i tråd med det man får ut av andre samtidige tekster.
Tekster og arkeologiske funn understøtter at fønikerne ble lei av naboskapet, og svært mange flyttet, noen til de etablerte handelsbyene og et stort antall slo seg ned på den 200 km lange strekningen mellom Malaga og Almeria i Andalusia. Malaga skal ha navn etter en fønikisk gudinne for sjøfart, derfra og østover graves det ut fønikiske bosetninger, gravsteder, ruiner etter fiskmatfabrikker tett i tett. Dateringene er klare, stedene ble etablert for 2800 år siden, og de vokste kjapt.
Et av stedene fra denne tiden, Almunecar, viser seg å ha funn fra en rik fønikisk bosetning ved navn Sexi. Gravstedet Puente de Noy er gravd ut de siste tiårene, her er det spesielt funnet flere 60 cm høye krukker i alabast og marmor som ble laget i Egypt minst 700 år før bosettingen her ble anlagt. Krukkene har hieroglyfer som viser at de hadde tilhørt farao Apepi (rundt 1550 før vår tid), de kan ha vært gaver fra faraoen til ledere i Tyros, eller de kan ha vært røvet fra hans grav.
Fønikerne i Tyros var viktige leverandører av sedertre til Egypt, og handelsrelasjonene ble inngått på høyeste nivå og beseglet med dyre gaver. Krukkene kan altså ha vært blant slike gaver fra farao i Egypt til en konge av Tyr minst 750 år før bosettingen i Sexi ble realisert, etterkommere eller andre eiere har så tatt dem med ved flytting til Sexi. En annen mulighet er at gravplyndrere har hentet dem fra faraoens grav og solgt dem til fønikerne. Det riktige svaret har vi ikke, men nå står de i museet i Almunecar.